Funksjonellmedisinsk tilnærming til psykisk og mental helse

Funksjonellmedisinsk behandling av psykisk helse og psykiske lidelser skiller seg fra annen behandling ved å adressere underliggende årsaker heller enn å behandle symptomer og diagnoser. Et overordnet prinsipp i funksjonellmedisinsk behandling er å fjerne/rette opp flest mulig underliggende årsaksfaktorer for å endre på forutsetningene til å bli frisk, både fysisk og psykisk. God helse er mer enn fravær av symptomer, helse er en tilstand av glede, livskraft og overskudd.

Psykisk helse er resultat av et komplisert samspill mellom en rekke fysiske og bio-psyko-sosiale faktorer. Man kan snakke om forskjellige typer faktorer: årsaksfaktorer, predisponerende-, medvirkende-, medierende-, utløsende- og opprettholdende faktorer. Disse virker sammen i et system og for å gjenopprette god helse må man kartlegge og forstå samspillet mellom faktorene i dette systemet.

Sentralt i funksjonellmedisinsk behandlingsstrategi ligger systemisk tenkning, man behandler mennesket ut i fra en systemisk tankegang der samspillet mellom forskjellige faktorer er viktigere enn hver enkelt faktor i seg selv.

Vi skal her se på hva som kan ha betydning for psykisk helse, hvilke faktorer det er mulig å påvirke og på hvordan dette brukes dette i behandling av psykiske lidelser.

Fysiske og psykisk faktorer som kan ha betydning for psykisk helse
Man kan skille mellom ytre og indre faktorer, der de ytre ligger utenfor individet, mens de indre er knyttet til biokjemi og pasientens psykiske tilstand og indre mentale liv. Vi kan også skille mellom fysiske og psykiske faktorer. Selv om skillet mellom disse ikke er tydelig, kan det være nyttig å holde de fra hverandre i behandlingen av psykiske lidelser.

Fysiske faktorer
Fysiske årsaksfaktorer kan deles inn i de som virker direkte og de som virker mer indirekte inn på psykisk helse gjennom sin påvirkning på hjernen. Noen sentrale faktorer som virker direkte er: Opoide peptider, metylering, kryptoperroler og balansen mellom metaller i blodet. Blant sentrale faktorer som virker mer indirekte kan nevnes: Systemisk inflammasjon (betennelse), mage/tarm-problematikk, tarmflora og parasitter.

Direkte faktorer:

Opoide peptider: Peptider er korte proteinekjeder som stammer fra nedbryting av større proteiner. Enkelte mennesker har ikke evnen til å bryte proteinene helt ned i de enkelte aminosyrer, det dannes da peptider som tas opp i kroppen og fraktes rundt med blodet. Når det gjelder psykisk helse er vi hovedsakelig opptatt av peptider som stammer fra gluten, som er en gruppe proteiner i korn, og kasein, som er proteiner fra melk. Noen av disse peptidene har opoide egenskaper, det innebærer at de binder seg til reseptorer i nervesystemet. Dette kan være en av de underliggende årsakene til noen psykiske lidelser. Peptider fra gluten og kasein er assosiert med tilstander som angst, depresjoner, dysleksi og med alvorlige psykiske lidelser som autisme, schizofreni og ADD/ADHD. Professor Karl Ludvig Reichelt har forsket på dette ved Rikshospitalet.

Hjernekjemi: For å kunne hjelpe pasienter til fullgod psykisk helse trenger vi å forholde oss til det som styrer produksjonen, og tilgjengeligheten av nevrotransmittorer. William Walsh er en ledende autorietet på feltet ortomolekylær medisin. Les mer her.

Ortomolekylær medisin behandler i hovedsak fire grunnleggende tilstander: overmetylering, undermetylering, kryptoperroler, og mineralubalanser.

1) Overmetylering: Metylering er en kjemisk prosess som foregår i cellene hele tiden, der et metyl-molekyl hektes på andre molekyler. Hos noen går prosessen litt fort, vi kaller tilstanden overmetylering. Ovemetylerte personer er preget av angst og uro, søvnvansker og kompulsivitet, mange klarer ikke å gi slipp på tanker eller la være å tenke på noe selv om de forsøker. Det er som regel lett å se på overmetylerte hvordan de har det, det er nesten umulig å holde følelser inne i seg, mange vil si at atferden er drevet av følelser. De er ofte utadvendte, sosiale og er gjerne godt likt.

2) Undermetylering: Hos andre går metyleringen litt sakte. Undermetylerte personer er gjerne preget av depresjon og tyngde. Mange er innadvendte, men kan likevel fungere bra sosialt, det er ofte vanskelig å se på utsiden hvordan de har det på innsiden. Noen er også litt rigide, eller preget av tvangsmessig atferd, men benekter det gjerne når man spør. De har stor evne til å presse seg selv og gjennomføre store prosjekter. Mange undermetylerte mennesker har kommet langt i livet og oppnådd mye, men klarer ofte ikke å glede seg over det de har oppnådd.

3) Kryptoperroler: Kryptoperroler er stoffer man finner spor av i urin hos enkelte personer. De gjør antagelig ikke noe stor skade i seg selv, men ser ut til å være en markør for en underliggende tilstand. Mennesker med mye kryptoperroler har ofte et stemningsleie som svinger mye, fra høyt oppe til langt nede. Det er gjerne mer enn humøret som svinger, de beskriver ofte at det er som om hele verden blir annerledes når de svinger opp eller ned. De har som regel veldig lav stresstoleranse og stress er veldig belastende for dem. Symptombildet er preget av mye angst, uro og mange husker lite fra barndommen. Ofte er disse menneskene kreative og annerledes tenkende, de har en egen evne til å tenke utenfor boksen.

4) Metallubalanser: En av Walsh sine viktigste oppdagelser er mineralenes betydning for psykiske lidelser og særlig deres rolle i å kontrollere atferd. Han har vist klare sammenhenger mellom forhøyet fritt kopper og alvorlig atferdsforstyrrelser blant både voksne og barn. Det er mange eksempler på at barn roer seg ned og endrer atferd når man normaliserer nivået av kopper i kroppen og balanserer forholdet mellom kopper og sink.

Tungmetaller/miljøgifter: Disse stoffene virker både direkte og indirekte gjennom å påvirke næringsopptak, hjernekjemi og å bidra til systemiske betennelser. Tungmetaller er forbundet med en lang rekke ulike tilstander som kognitiv svikt, depresjon, angst, søvnvansker, depresjon, psykoser, stemningslidelser og nevro-degenerative lidelser som Alzheimer og Parkinson, samt atferdsvansker, lærevansker og autisme.

Hjerneskader og degenerative hjernelidelser: Dette er et eksempel på tilstander der det ikke er mulig å gjøre så mye med årsakene, skaden er allerede skjedd. Her vil fokus først være på å bremse/stoppe videre utvikling gjennom å adressere underliggende årsaker til degenerering, fjerne opprettholdende faktorer og så understøtte hjernes plastisitet gjennom nevromotorisk trening og kognitiv stimulering av hjernen.

Indirekte faktorer:

Inflammasjoner (betennelser): Det meste av immunsystemet hos mennesker ligger i og rundt tarmene. Immunsystemets oppgave er å identifisere og tilintetgjøre fremmede organismer som kommer inn i kroppen. Infeksjoner gir gjerne lokale inflammasjoner, men kan også skape systemiske inflammasjoner der store deler av kroppen er involvert. Enkelte matvarer kan også fungere som immuntriggere og kan bidra til systemisk inflammasjon.

Immunreaksjoner: Hos noen pasienter reagerer immunsystemet på enkelte av matvarene vi spiser. Allergi, eller IgE-medierte immunresponser er bare en av flere måter som immunsystemet kan reagere på mat. Ved psykiske lidelser, særlig når det gjelder angsttilstander, utbrenthet og depresjon, ser vi ofte IgG- og IgA- medierte immunresponser. Disse er langt tregere enn allergiske reaksjoner og er derfor vanskelige å oppdage uten å ta blodprøver. Les mer om dette under matintoleranser. Dette påvirker psyken både direkte og indirekte gjennom å påvirke næringsopptak, tappe pasienten for krefter, ved å bidra til systemisk betennelse i hele kroppen, noe som også påvirker hjernen. Kronisk, lavgradig betennelse kan på lang sikt bidra til autoimmune lidelser.

Mage/tarm-problematikk: Det er langt høyere forekomst av mage/tarmproblematikk blant våre pasienter enn i befolkningen forøvrig. Dysbiose er en betegnelse på feil eller manglende tarmflora. Manglende bakterier som gjør nytte, eller tilstedeværelse av bakterier som gjør skade, kan hindre nedbryting av mat og opptak av næringsstoffer. B12 er et eksempel på et vitamin som i stor grad produseres av nyttige bakterier i tykktarmen.

Amøber, sopp og parasitter: Tar krefter og energi, og de avgir toksiner. De bidrar til å styre atferd som f. eks. sukkersug. Sopp kan sende ut signalstoffer som gjør at mennesker endrer atferd og spiser mer sukker enn de ville gjort uten tilstedeværelse av sopp i tarmen.

Alle disse faktorene bidrar til diagnoser som angst, depresjon, psykose, bipolar lidelse, schizofreni m.fl. Vi behandler ikke diagnosen, men leter etter det som ligger bak, det som er med på å opprettholde tilstanden og symptombildet. Alt det som er nevnt over er faktorer vi må forholde oss til for å hjelpe mennesker til å oppnå psykisk helse. Vår erfaring er at vi ved å utrede bredt og behandle grundig etter en tilpasset behandlingsplan kan behandle også de som ikke har fått hjelp noe annet sted. Etter å ha fjernet/rettet alle årsaksfaktorene vi kan nå, og justert de opprettholdende faktorene kan man evt. jobbe symptomorientert med å fjerne gjenværende symptomer. Et eksempel på dette er kronisk smerte, der kan smertene fortsette etter at årsakene er fjernet.

Psykiske faktorer
Psykiske årsaksfaktorer er både i og utenfor mennesket, vi snakker om indre og ytre faktorer. De ytre faktorene handler om rammene for livet nå, som: rus, stress, vold og andre belastninger, men også støttende faktorer som familie, venner og nettverk, samt livsstil og gode/dårlige vaner.

De indre faktorene som ligger i mennesket nå er gjerne knyttet til fortiden, men det interessante er hvordan de spiller seg ut i nåtid. Det en sitter igjen med i nåtid har gjerne et av to opphav: Noe er tilført som skaper problemer, eller noe har manglet. Tilført handler om traumatisering, om opplevelser personen ikke har hatt forutsetninger for å kunne håndtere, og som blir lagret for senere bearbeiding. Traumer er et begrep som brukes på det som er tilført og som ikke skal være der. Når vi snakker om traumer er det mer enn bare PTSD (posttraumatisk stresslidelse). Også mindre traumer eller vanskelige livshendelser kan virke hemmende på vekst og utvikling.

Mangel handler ofte om at grunnleggende behov ikke har blitt dekket i oppveksten. Når grunnleggende behov ikke har blitt møtt i barndommen gir det en skjev utvikling, egenskaper som trygghet, selvrespekt, selvbilde, selvtillit mm., utvikles ikke i samme grad som hos andre. Dette gir seg utslag i handlingsmønstre og grunnleggende antagelser om en selv og verden, og det legger føringer for hvordan vi oppfatter oss selv og for hvilken virkelighet vi lever i. Kognitiv psykologi viser at persepsjon i stor grad er styrt av forventning, vi ser det vi tror vi skal se, alt filtreres ut i fra kontekst. Mennesket utvikler seg ut i fra det de har i bagasjen, og tilpasser seg den virkeligheten de vokser opp i. Det vi har med oss av mønstre preger ikke bare hvordan vi oppfatter oss selv, det styrer også hvordan vi oppfatter verden.

Mennesket lærer hele livet, men mest i de første leveårene. Det man lærer, og særlig det som man lærer tidlig i livet blir lagret som automatiserte mønstre. Det er effektivt og gjør at man kan gå og sykle uten å tenke over det. Uansett hva som er tilført eller evt. mangler, blir det man utvikler av mønstre, både perseptuelle (oppfattet) og handlingsmønstre tilpasset den livssituasjonen man er i. Livet er i stadig endring og det er ikke alltid alle systemene klarer å endre seg like raskt som livet endrer seg. Man fortsetter da å kjøre programmer tilpasset en annen livssituasjon enn det man lever i nå. Dette sees hos alle, men skaper mest problemer der utgangspunktet er skjevt. Tillærte handlingsmønstre kan være årsak til problemer og som er med på å opprettholde psykiske problemer også etter at årsakene er fjernet.

Hvordan disse faktorene håndteres
Systemisk tenkning innebærer å se på mennesket som en sammensatt enhet der funksjonen til hele systemet er det sentrale fokuspunktet, ikke de enkelte delene hver for seg. Man må da kartlegge alle faktorer som kan tenkes å spille inn, og som det er mulig å gjøre noe med. Så kan man lage en plan for å skape bevegelse og endring i hele systemet gjennom å adressere de enkelte faktorene i riktig rekkefølge.

Vår filosofi:

1) Utrede bredt og få en systemisk forståelse av hvilke faktorer som forårsaker og hvilke som bidrar til å opprettholde tilstanden.

2) Sette opp en plan for hvordan disse faktorene skal håndteres, i prioritert rekkefølge. Definere kortsiktige og langsiktige mål.

3) Fjerne fysiske hindringer for å bli frisk. Endre på livssituasjon og flytte rammer.

4) Gjøre endringer for å bevege seg innenfor rammene.

Funksjonellmedisinsk håndtering av psykiske lidelser tar sikte på å rette opp underliggende årsaker der man kan, og så gjøre noe med virkningsmekanismene som opprettholder tilstanden der det ikke er mulig å endre årsakene. Bearbeiding av fortiden gjennom psykoterapi ogo kurs er et eksempel på det siste. Man kan ikke endre på det som har skjedd, men det er mulig å endre på hvordan fortiden spiller seg ut i nåtiden og derved også hvilken innvirkning fortiden har på fremtiden. Gener er et annet eksempel, det er ikke mulig å endre på genene til et menneske, de er det de er, men det er mulig å endre på hvilke gener som kommer til uttrykk gjennom å påvirke kjemien i og rundt cellene.

De fysiske rammene for behandling kan flytte forutsetningene for hva som er mulig å få til i terapi. At forandring er mulig betyr ikke at den alltid skjer av seg selv. Ofte må vi flytte ramme først for å muliggjøre forandring, for så ved hjelp av psykoterapi hjelpe pasienten til å gjøre de endringene som skal til.

Utredning
Alt starter med en grundig utredning for å finne frem til en plan over hvilke faktorer som kan og bør gjøres noe med. Så settes det opp en plan for å adressere alt samkjørt og i riktig rekkefølge. Utredning innebærer kartlegging gjennom intervju, skjemaer og rekvirering av relevante tester.

Møter:

Inntaksmøte og utredningsmøte har mange siktemål. Et mål er å bli kjent og skape en trygg atmosfære, samt en god allianse mellom kursholdere og deltagere. Deltagerene har ofte også spørsmål og det gis rom for å få besvart disse. Det er viktig å utdype mer om forløpet så både deltagere, kursholdere og eventuelle pårørende er samstemte i hvilke forventinger de har til programmet.

Strukturerte spørreskjema:

Strukturerte spørreskjema er verktøy for å få frem opplysninger mer objektivt. Dette for å sikre at vital informasjon kommer frem og ikke blir oversett. Standardiserte skjema gir mulighet for å følge utviklingen og sammenligne symptomtrykk og livskvalitet før, under og etter behandlingen. For mange er dette en god hjelp og en motivasjon for videre behandling, mange har oppdaget at det er enkelt å huske hva man gjorde for et år siden, men forbausende vanskelig å huske hvordan man egentlig hadde det. For noen kan det også være nyttig å få et «objektivt» mål på hvordan man har det sammenlignet med andre.

Biokjemiske tester:

Det er vanlig å ta av blod, hår, urin, avføring, spytt. Vi bruker fortrinnsvis ikke-invasive prøver for å lete etter markører for underliggende tilstander. Det iverksettes ikke tiltak på bakgrunn av testresultater i seg selv. Fokuset er å sette sammen alle bitene til et helhetlig bilde, og så begynne en forandringsprosess med hele mennesket ut i fra et systemisk perspektiv. Det innebærer å ha fokus på hvordan de enkelte delene kommuniserer og samhandler heller enn å jobbe med en og en del hver for seg.

Oppstart:

Når all relevant informasjon er innhentet kan man se på alt samlet. Da kan deltagerene se på alle prøvene under ett, lære å trekke ut det som er relevant og refortelle sykehistorien slik at de kan se sin situasjon på en annen måte. Da har deltagerene grunnlag for å sette i verk tiltak på egen hånd. Man lager en plan er en oversikt over gangen i prosessen, både på kort og på lang sikt for hvordan alle disse faktorene skal adresseres, og i hvilken rekkefølge.

Endringsstrategier
Fysiske faktorer i kroppen:

1) Utrede bredt med biokjemiske prøver for å finne markører for underliggende tilstander i kroppen. Behandler ikke symptomer eller ut i fra enkelte prøvesvar alene.

2) Fjerne peptider. Dette gjøres gjennom diett, fortrinnsvis uten gluten og/eller melk.

3) Fjerne immuntriggere (infeksjoner og matvarer). Finne frem til og behandle evt. infeksjoner, og ta bort matvarer som trigger immunsystemet fra kostholdet i en periode til mage/tarm har blitt behandlet tilstrekkelig til at immunsystemet ikke lenger reagerer på disse matvarene.

4) Fjerne parasitter, sopp og annen uønsket tarmflora. Her brukes naturlige og syntetiske antibiotika, samt forskjellige soppdrepende midler.

5) Gjenoppbygge god tarmflora. Dette gjøres gjennom å tilføre probiotika, som er levende, gode tarmbakterier og prebiotika, som er næring for disse.

6) Normalisere direkte faktorer: Metylering, kryptoperroler, og metallubalanser i hjernen. Syntiske stoffer har en virkning, men de vil aldri kunne normalisere kjemien i hjernen. For å klare å gjenopprette en naturlig balanse mellom signalstoffene i hjernen bruker vi tilskudd av naturlige næringsstoffer som: mineraler, vitaminer, fettsyrer, aminosyrer, en enkelte ganger også hormoner.

7) Fjerne evt. miljøgifter og tungmetaller. Logisk sett skulle dette vært gjort først, da det er underliggende årsaksfaktorer, men behandlingsprosessene er lange og krever at mye annet er på plass først.

Psykiske faktorer:

1) Utrede: Kartlegge livssituasjon og problemstillinger nå. Hvor kommer pasienten fra, hvor er pasienten nå, og hvor er pasienten på vei? Er dette ønsket retning? Hvilke andre alternativer finnes? Finnes det klare målsettinger? Finne frem til mulige bakenforliggende årsaker, og opprettholdende faktorer. Se etter balanse og ubalanse i livet. Er det flyt i livet, i betydningen av samsvar mellom krav og resurser. Hvor er det kongruens og inkongruens?

2) Sortere i problemområdene som avdekkes: Her kan man skille mellom indre og ytre problemstillinger, ytre livssituasjon nå vs. faktorer i individet. Tid – skaper noe nå problemer, eller er det noe som har vært? Er det bekymring for fremtiden? Bevisst-Ubevisst – hva er bevisst, hva er førbevisst, dvs. at det kan hentes frem ved riktig spørsmål, og hva er ubevisst, i betydningen at bevisstheten ikke har tilgang. Hva handler om rammer, hva kan løses på et handlingsplan, og hva handler om intensjoner?

3) Fjerne årsaker og opprettholdende faktorer:

Ytre: Fjerne stressorer i livet nå. Rydde opp i livssituasjon, jobbe med de ytre rammene.

Indre: Traumer, frykt, og annet som holder pasienten tilbake. De-identifisere seg med fortiden og det som har skjedd, og få et avklart forhold til alt i livet man ikke kan gjøre noe med.

4) Gjenoppbygge: Bygge opp et annet selvbilde, skape nye oppfatninger om seg selv. Refortelle historien, hente frem ressurser fra fortiden. Identifisere seg med andre deler av seg og sin historie. Omprogrammere bevisste og ubevisste presupposisjoner (verdier, holdninger, forventninger, oppfatninger, generaliseringer, teorier, modeller, fordommer, hypoteser, myter osv.), selvoppfatninger, selvbilde. Skape nye programmer.

5) Hente inn og tilføre ressurser: Hente inn egenskaper pasienten hadde før eller “låne” en egenskap fra andre som har denne egenskapen. Endre tilstand, “state”. Trene opp evnen til å regulere tilstanden selv og velge hvor en vil være til enhver tid.

6) Forhandle: Skape indre dialog mellom ulike deler av personligheten, forhandle mellom motstridende behov. Avveie viktigheten en eller to faktorer har for helheten.

7) Finne mål og retning: Klargjøre verdier og purpose i livet. Generere en visjon for fremtiden. Definere mål. Lage kortsiktig og langsiktig plan.

8) Fremdrift og gjennomføring: Programmere mål inn i underbevisstheten og etablere et system for måloppnåelse. Hente inn ressurser som trengs for å nå målene. Justere tilskudd og diett, skreddersy livsstil for måloppnåelse. Oppfølging gjennom coaching, kurs i selvutvikling, selvhypnose, livsstilskurs, trening, oppfølging i gruppe mm.

Ofte går mange av disse fysiske og psykiske endringsprosessene parallelt. I noen tilfeller forutsetter de hverandre for å fungere.

Metoder
Psykoterapi dreier seg om forandring, om å skape endring i det som sitter fast, om å vokse og å utvikle seg fra noe til noe annet. Det kan spenne fra å få til enkle, men vanskelige endringer, som i traumebehandling, til terapiprosesser over lang tid som tar sikte på dyptgripende forandring av personlighet, selvoppfatning og selvbilde. Psykoterapi er en integrert del av alt terapeutisk arbeid ved Funksjonellmedisinsk Institutt. Det utgjør på den ene siden en bestanddel av arbeidet med pasienter og er samtidig en overbygning over alt vi gjør som handler om vekst, utvikling og endringsarbeid.

Traumebehandling: Mer enn bare PTSD – PostTraumatisk Stress Lidelse (Disorder). Også mindre traumer kan virke hemmende på vekst og utvikling. Det er som om kroppen sitter fast i det som har vært og opplever at det fortsatt skjer. Dette behandles ved å forløse fastlåste minner gjennom å de-identifisere seg med minnet, og hjelpe underbevisstheten og kroppen til å plassere seg selv og minnet i tid.

Hypnose: Brukes til å hente ut informasjon, og til å omprogrammere og endre ubevisste prosesser. Metode for raskt og effektivt nå inn til det ubevisste sinn. Hente ut informasjon og programmere inn nye atferdsmønstre. Jobbe med nevrofysiologiske prosesser som smerte, søvn, avhengighet, sengevæting (enurese), psykogene lammelser mm. Les mer om hypnose og sengevæting her

Selvhypnose: Sette pasienten i stand til å endre tilstand, og å klare å beholde ønsket tilstand også under press. Skape ønsket tilstand gjennom bruk av forestillingsbilder og å styre indre opplevelser. Dette har vist seg nyttig ved tilstander som kronisk smerte, søvnvansker, anspenthet, angst og uro, mm.

Coaching: Hjelp til å finne mål og retning, og oppfølging for å klare å nå de personlige og profesjonelle målene.

Livsstilsendring: Å endre på gamle vaner kan være vanskeligere enn man skulle tro. Det er lett nok å velge å gjøre noe annet enn man er vant til en gang, men permanent å endre måten man lever på krever noe mer. Gjennom en kombinasjon av grupper, kurs, og individuell oppfølging tydeliggjøres både bevisste og ubevisste faktorer for å legge til rette for permanente endringer i væremåte og livsstil.

Nevromotorisk underlag: Metode for å stimulere hjernen til å knytte nye nervebaner og forbindelser mellom ytre og dypere områder i hjernen, og mellom hjernehalvdelene, samt mellom sentrale og perifere deler av sentralnervesystemet.

Mental trening: Handler om å øve opp evnen til å holde fokus på definerte mål. Mental «tøffhetstrening» er systematisk trening av psykisk styrke for automatisk å mobilisere mer når livet er vanskelig.

Biokjemi: Behandling av biokjemi handler om å normalisere kjemien i hjernen gjennom to tiltak: først å fjerne kjemiske stoffer som gjør skade, for så å tilføre kroppen det den trenger i form av tilskudd. Ortomolekylær medisin er en godt dokumentert metode for å finne frem til den enkelte pasients behov, og å normalisere kjemien i hjernen ved å tilføre vitale næringsstoffer som vitaminer, fettsyrer, aminosyrer, mineraler og andre sporstoffer. Les mer.

Diett: Ta bort det kroppen reagerer på, og tilføre kroppen det den trenger som næring og byggesteiner for å gjenoppbygge seg selv. Skreddersy diett til den enkelte pasient. Gi kompetanse til å kunne utforme sin egen diett, og å kunne plukke fritt og hente inspirasjon fra forskjellige dietter uten å måtte følge en av dem. I behandlingen av matintoleranser legger vi oss på et nivå over dietter og skreddersyr et kosthold som er tilpasset den enkelte pasient, heller enn å forsøke å forholde seg til hva som er “sunt”.

Tilskudd: Tilføre kroppen det den trenger for å normalisere hjernekjemi: mineraler, vitaminer, aminosyrer, fettsyrer, sporstoffer og enkelte ganger også hormoner. Det er stor individuell variasjon i behovet for vitale næringsstoffer, ett menneske kan ha behov for et gitt stoff som kan være tusen ganger høyere enn for en annen. Mange av våre pasienter trenger mer enn det de kan få gjennom kosthold alene og trenger derfor å ta tilskudd av enkelte næringsstoffer i tillegg til spesialtilpasset diett.

Aktivitetsrammer
Kurs:

Kurs er en arbeidsform som har til hensikt å tilføre deltagerne kunnskap og gi rom for å tilegne seg kompetanse. Korte kurs sikter gjerne på det første og våre kurs som sikter mot kompetanse går gjerne over lengre tid. Aktuelle kurs som er relevant for psykisk helse kan være: Mat som medisin (funksjonell matlaging), Tarmdysbiose, Ortomolekylær medisin mm.

Gruppebehandling:

Grupper er en arbeidsmåte for å skape endring gjennom å jobbe «live» med relasjoner – eller forholdet til andre mennesker. Mennesket er et flokkdyr av natur og vi blir den vi er i møte med andre mennesker. De fleste psykologer og psykiatere vil si seg enig i at det meste av induvidualterapi handler nettopp om forholdet til andre mennesker. I en gruppe kan vi ta det fra å snakke om disse relasjonene til å jobbe med dem mens de spiller seg ut. Psykoterapigruppen blir et mikrokosmos der den enkeltes reaksjonsmåter kan tydeliggjøres og bearbeides.

Det er også grupper med fokus på et bestemt tema. Mange har nytte av å komme sammen med andre som har samme type problematikk som dem selv.

Individualterapi:

Det er også muligheter for individuell oppfølging, for de som har behov for det. Alle er forskjellige og må finne sin egen vei tilpasset den enkelte. Alle får tilbud om individuell oppfølging, i tillegg til mange forskjellige grupper og kurs.

Oppsummering
Dette er noen av de viktigste faktorene vi er nødt til å forholde oss til for at mennesker med psykiske lidelser skal bli helt friske. For å ta mennesker gjennom disse prosessene rakst og effektivt har vi satt sammen et planmessig og strukturert program kalt Helseforbedringsprogrammet. Det er tilpassset alle mennesker som ønkser å forbedre sim fysiske og psykiske helse, uavhengig av hvordan man har det nå. Det er ikke et program som er forbeholdt mennesker med psykiatriske diagnoser og alvorlige tilstander. Mange av de som kontakter oss er godt fungerende mennesker som sliter med til dels kraftig symptomer på tross av at de fungerer godt i hverdagen.

Konklusjon
Deltagelse i Helseforbedringsprogrammet krever så mye av begge parter at man nesten ikke kan snakke om pasient. Man kan si at mennesker kommer inn som pasient, men ender opp mer som en «aktient», en indre drevet aktør som proaktivt skaper retning og endringer i sitt eget liv. En pasient er ferdig behandlet når alle de underliggende og opprettholdende faktorene er rettet opp, og tidligere opplevelser er godt sortert, i tillegg til at pasienten har tilegnet seg tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å gå denne veien videre på egen hånd. Et forløp anses som ferdig når deltageren kan ivareta egen fysisk og psykisk helse, regulere sin tilstand fortløpende, samt håndtere og sortere hendelser i livet etter hvert som de kommer.