Matintoleranse

Rundt en femtedel av Norges befolkning merker selv at de reagerer på enkelte matvarer. Dette kalles som en samlebetegnelse matintoleranse. Årsakene til matintoleranse er mange og symptomene spenner over et vidt spektrum. Vi vil gjennom denne artikkelen forsøke å belyse de forskjellige formene for matintoleranse.

matintoleranseNoen hevder at maten vi spiser kan være medisin for noen, mens gift for andre. Grunnen til at noen reagerer på maten vi spiser er ofte sammensatt og innebærer ofte en kombinasjon av gener og miljøfaktorer.

Det er mange måter å reagere på mat. Vi kan dele dette inn i immunreaksjoner, nedbrytningsproblemer, og toksiske reaksjoner.

Immunreaksjoner

Immunreaksjoner til mat kaller vi hypersensitivitetsreaksjoner. Kanskje den mest kjente formen for matsensitivitet er matallergi. Dette er likevel en relativt sjelden tilstand og forekommer hos kun 2-3 % av befolkningen. Vanlige matvarer som kan gi matallergi er hvete, melk, eggehvite, soya, nøtter og skalldyr. Ved matallergi vil inntak av matvaren føre til en rask immunreaksjon, ofte innen sekunder til minutter etter inntak. Det skjer ved at maten aktiviserer et antistoff kalt IgE (Immunoglobulin E).  Dette fører til at kroppen frigjør histaminer, noe som skaper en allergisk reaksjon. Allergiske reaksjoner kan medføre alvorlige og potensielt livstruende tilstander ved at halsen og tungen kan svelle opp og kan derfor blokkere luftveiene. Mindre alvorlige symptomer som røde og kløende øyne, rennende nese og hudreaksjoner som elveblest kan også forekomme. Det er viktig å presisere at mat ikke er det eneste som kan gi allergiske reaksjoner. Det kan også være allergiske reaksjoner til inhalasjonsallergener som støv, midd, dyrehår, pollen, soppsporer og mye mer. Dette vil gi de samme allergiske reaksjonene som ved en matallergi. Ofte er pasienten allergisk til flere allergifremmende stoffer, og en kan også utvikle kryssreaksjoner til tilsvarende proteiner som likner på dette stoffet. Det er derfor vi kan ha matallergi til epler når vi har bjørkeallergi.

I tillegg til IgE medierte matreaksjoner fins det andre hypersensitivitetsreaksjoner, hvor andre immunoglobuliner blir aktivert ved inntak av matvaren. De vanligste reaksjonene er IgG og IgA medierte. Det kan da ta fra noen timer til flere døgn før pasienten merker det. Dette  gjør det derfor vanskelig for pasienten selv å finne ut av hvilke matvarer en reagerer på. De vanligste matvarene som kan føre til denne reaksjonen er hvete, spelt, rug, bygg, melk, egg og nøtter. Symptomer som fremkommer ved IgG og IgA medierte matreaksjoner er ofte komplekse og sammensatte. Fordi 70-80 % av immuncellene i kroppen er lokalisert rundt mage/tarm kan pasienten ofte ha plager med fordøyelsen. Dette kan være alt fra forstoppelse til løs mage, luftplager, magesmerter/kramper.  Vi ser også at det kan ha en sammenheng med alvorlige diagnoser som Chrons, Ulcerøs kolitt og Cøliaki, og en av flere viktige årsaksforklaringer i utviklingen av autoimmune lidelser som leddgikt, migrene, psoriasis, hypotyreose, samt et mangfold av andre plager. Les mer om Matintoleranse knyttes til mange plager.

Det er viktig å merke seg at noen pasienter kan ha immunreaksjoner i andre steder av kroppen uten mage/tarmsymptomer. Det er derfor ikke like lett å oppdage sammenhengen mellom maten vi spiser og lidelsene vi har. Forskere ved Oslo Universitetssykehus har forsket mye på sammenhengen mellom maten vi spiser og immunreaksjoner (Norwegian Society for Immunology (NSI))
“Det er nok en link mellom immunaktiviteten i tarmen og intensiteten på betennelse i leddene, men dette gjelder ikke alle med revmatoid artritt. Det er store individuelle forskjeller” kommenterer seniorforfatter og professor Per Brandtzæg ved Patologiklinikken på Rikshospitalet (Dagens Medisin 16/17-Lisbeth Nilsen)

Nedbrytningsproblemer

Vi kan også reagere på mat grunnet lav produksjon av enzymer som trengs for å bryte ned matvarene. Nedbrytningsproblemer kan deles inn i problemer med å bryte ned proteiner, karbohydrater og fett.

Proteiner

Proteiner består av lange kjeder med aminosyrer. Det er dette vi kaller byggeklossene i kroppen, og disse har mange viktige funksjoner i kroppen. Når vi spiser proteiner vil fordøyelsesenzymene bryte dette ned til peptider, som er kortere kjeder av proteiner. Peptidene vil i et normalt fungerende fordøyelsesapparat brytes ned til aminosyrer, som deretter tas opp i tarmen. Hvis enzymaktiviteten til enkelte peptider er nedsatt vil ikke peptidene brytes ned godt nok. Dette fører til at peptider (som ikke er brutt ned) tas opp i tarmen og transporteres rundt i blodet. Peptidene kan påvirke nervesystemet via de opioide reseptorene. En ledende forsker innen dette feltet var (Karl Reichelt). I 1979 dokumenterte han sammenhengen mellom peptider og psykiske lidelser som schizofreni, autisme og ADHD. Les om kosthold og ADHD på Forskning.no og NPIF.

Karbohydrater

brodEt annet eksempel på enzymproblemer er redusert nedbrytning av enkelte karbohydrater. Her vil en redusert enzymproduksjon av enkelte enzymer føre til at forskjellige karbohydrat/sukker ikke brytes ned optimalt. Laktose og fruktose er eksempler på karbohydrater vi kan ha problemer med å bryte ned. I Norden forekommer laktose- og fruktoseintoleranse sjelden. Vi regner med at rundt 2-8 % av folk i Vest-Europa har laktoseintoleranse. Forekomsten er ofte mye høyere andre steder i verden. Laktoseintoleranse er forskjellig fra immunreaksjon på melk, i at det her ikke fører til noen immunaktivering men snarere symptomer grunnet redusert nedbrytning av laktose. Når laktose eller fruktose ikke blir brutt ned godt nok vil det bli brukt som næring av våre tarmflorabakterier. En ubehagelig konsekvens av dette er at det gir gassplager. Andre symptomer er fordøyelsesplager som diare/forstoppelse og oppblåsthet.

Fett

Vi kan også ha problemer med å bryte ned og absorbere fett. Definisjon av fettmalabsorbsjon er at over 7% av inntatt fett i maten finner vi igjen i avføringen. Dette skyldes som oftest problemer med lever og galle, som gallesten eller redusert utskillelse av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og redusert opptak av galle (95% av gallesaltene tas opp i den siste delen av tynntarmen). Bakteriedysbiose kan også føre til redusert opptak av fett. Symptomer på fettmalabsorbsjon er at avføringen blir ofte blek og glinsende “pastøs”, flyter lett i toalettskålen, samt vandig diare i noen tilfeller. Konsekvensene er nedsatt opptak av fett og fettløselige vitaminer.

Toksiske matvarer

Toksiske matvarer er også noe som kan gi reaksjoner når vi spiser det. Eksempler på dette er råtten mat, infisert mat og mat med mye tungmetaller eller kjemikalier. Dette kan gi alt fra akutte til kroniske plager og varierer veldig ut i fra hva vi har fått i oss.

Utredning

Når mennesker henvender seg til Funksjonellmedisinsk Institutt starter vi med å utrede bredt. Det vil si at vi først har en gjennomgang av pasientens plager og jobber med å danne oss et bilde av hva som kan være de underliggende årsakene til pasientens lidelser. Vi vil så beslutte hvilke tester som er aktuelle å ta. Dette kan inkludere en matintoleransetest hvor vi studerer hvilke utslag det er på mat for eksempel om det er utslag på IgG eller IgA. I noen tilfeller er det bare snakk om å unngå noen matvarer over en periode for at pasienten skal bli frisk. Det er likevel viktig å vurdere om pasienten har andre underliggende årsaker til lidelsene. Dette kan være alt fra tarmfloradysbiose, tungmetallbelastning, m.m. Uten å behandle alle underliggende årsaker ser vi at pasienten ikke blir helt frisk. Ved nøye utredning og behandling av overnevnte har vi god erfaring med å bedre pasientens livskvalitet.

Hva kan man gjøre med dette?

Ved matintoleranser bør man unngå den maten som vi ser gir mest plager i en periode på noen måneder, og i enkelte tilfeller livet ut. Noen matvarer gir mer immunreaksjoner enn andre, og det er derfor viktig å sette opp en strukturert plan for hvordan dietten skal settes sammen både kortsiktig og langsiktig. Vi avdekker også andre underliggende årsaker til pasientens plager som for eksempel mineral- eller vitaminubalanser, og setter opp en plan for hvordan immunreaksjoner kan dempes over tid. Her på funksjonellmedisinsk institutt er vi opptatt av at dette gjøres grundig, da vi ser at forskjellen mellom et godt og et dårlig forløp står og faller på om behandlingen er gjort i riktig rekkefølge. Livsstil og mosjon, samt psykisk helse er også faktorer som kan ha mye å si ved matintoleranse.

Mer informasjon

Hvis du er interessert i å finne mer ut om hvordan vi jobber med matintoleranser melde deg på et inntaksmøte.