Probiotika og prebiotika

kunnskapen om de gunstige bakteriene i tarmsystemet. Vi ser på hva gjeldene forskning sier om behandlings-muligheter og mulige utfordringer.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som vi publiserer i nyhetsseksjonen.

Vi kan lese mange artikler i media om probiotika, tarmbakterier og fordøyelsen vår. Noen mener at probiotika er bra for alle, mens andre mener at vi kun må ta tilskudd av probiotika under kyndig veiledning. Vi ser på hva forskerne og de ledende ekspertene i verden sier.

Mage-tarmkanalen huser en stor mengde mikroorganismer kalt mikrobiota, som støtter fordøyelsen og immunsystemet. Probiotika er levende bakterier som ofte inntas for å støtte mikrobiotaen, og tidligere forskning har vist at probiotika kan ha gunstige effekter på både mental og fysisk helse. Bakteriene i tarmen hjelper også med til å produsere vitaminer og næringsstoffer og gi næring til de svært viktige cellene som dekker hele tarmsystemet vårt, epitelcellene.

Sunn tarmflora består av en rekke forskjellige bakteriearter. Hver voksen bærer omtrent to kilo bakterier i tarmene sine. De hjelper vår fordøyelse ved å bryte fiber ned i de enkelte komponentene, som deretter kan absorberes av kroppen. Et biprodukt av denne prosessen er kortkjedede fettsyrer som er viktige for kroppen og helsa, gir energi, stimulerer tarmbevegelsen og har en anti-inflammatorisk effekt. Tarmbakteriene kjemper også mot patogener som har funnet veien inn i mage-tarmkanalen.

De siste årene har vi også opplevd en økning i forskningen og kunnskapen om prebiotika, som er «maten» til de gode bakteriene. Så for å mene noe om hvordan vi kan påvirke tarmfloraen på en gunstig måte, så må vi forstå både bakteriene og maten bakteriene spiser.

Artikkelen fortsetter under

«Gut brain axis»

For en tid tilbake kunne vi lese i Journal of Neuroscience at probiotika kan forbedre flere av symptomene ved kroniske inflammatoriske sykdommer ved å forandre kommunikasjonen mellom immunsystemet og hjernen. Kroniske inflammatoriske sykdommer som reumatoid artritt og inflammatorisk tarmsykdom er forbundet med atferdssymptomer som inkluderer tretthet, depresjon og sosial tilbaketrekking. Forskere ved University of Calgary matet probiotika til mus med leverbetennelse og fant at behandlingen reduserte disse atferdene.

Keith Kelley, en immunofysiolog ved University of Illinois sier;

«Implikasjonen av disse dataene er at tarmmikrobiomet kan manipuleres for ikke bare å regulere immunsystemet, men også å regulere det nevrale kretsløpet som påvirker oppførselen og den mentale helsa vår.»

Artikkelen fortsetter under.

Forskere knytter fiendeskap i parforhold til lekk tarm og betennelse.

American Gastroenterological Association: Kosthold og probiotika er sentrale faktorer for fordøyelsessykdommer.

På konferansen «Gut Microbiota for Health World Summit» i regi av American Gastroenterological Association diskuterte internasjonalt ledende eksperter de siste fremskrittene innen forskning på tarm-mikrobiota og dens innvirkning på helsa.

«Kosthold er et sentralt tema når det gjelder å bevare vår gastrointestinale helse, fordi vi ved å spise og fordøye bokstavelig talt mater vår tarm-mikrobiota og dermed påvirker mangfold og sammensetning»,

Det sier den fremtredende mikrobiota eksperten Professor Francisco Guarner (Universitetssykehuset Valld’Hebron, Barcelona, ​​Spania). Videre sier han;

«Hvis denne balansen er forstyrret, kan det føre til en rekke forstyrrelser, inkludert funksjonelle tarmsykdommer, inflammatoriske tarmsykdommer og andre immun- medierte sykdommer, som for eksempel cøliaki og allergier. Også metabolske tilstander, slik som type 2 diabetes, og kanskje selv adferdsforstyrrelser, som autisme og depresjon, kan knyttes til tarmmikrobielle ubalanser. Selv om en forstyrret mikrobiell balanse kan ha mange årsaker, er rollen til daglig mat og livsstil avgjørende. Vedlikehold av vår gastrointestinale helse er i betydelig grad i våre egne hender. «

Artikkelen fortsetter under.

Forskere viser hvordan livsstilen påvirker tarmmikrobene

Hva betyr dette med hensyn til vårt daglige kosthold? Ifølge Prof. Guarner, er det ikke anbefalt å øke inntaket av matvarer med høye mengder animalsk fett, så vel som av fete og stekte matvarer, mens en diett rik på grønnsaker, salater og frukt har vist seg å være gunstig for fordøyelseskanalen under normal omstendigheter.

Det samme gjelder fermenterte produkter som inneholder probiotika. Disse er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) som levende organismer som, når de tas i tilstrekkelige mengder, gir helsemessige effekter.

Professor. Guarner påpeker imidlertid at viktige skritt i forståelsen allerede er gjort:

«Mekanismene som ligger til grunn for det fordelaktige resultatet av probiotika blir stadig tydeligere. Gjennom ulike molekyler, interagerer probiotika med verten via ulike mekanismer og veier. Noen probiotika, for eksempel , kan holde patogener i sjakk: Ved å forbedre tarmbarrierefunksjonen forsvarer de verten mot sykdomsfremkallende mikroorganismer som prøver å invadere. «

Ifølge prof. Guarner bidrar også probiotikaen med styrking av immunsystemet ved å stimulere immunmekanismer i og utenfor tarmen, og virker som antiinflammatoriske forbindelser i tarmen, med en systemisk innvirkning utover tarmen.

Artikkelen fortsetter under.

Les mer om hvordan du kan komme i gang med oppfølging hos Funksjonellmedisinsk Institutt.

En generelt viktig evne til probiotika som påvirker ulike fordøyelsessykdommer, består i å forbedre tarmens mikrobielle sammensetning og bevare stabiliteten.

Professor Brent Polk (Universitetet i Sør-California og Barnehospitalet Los Angeles, California, USA) peker på studier som viser den fordelaktige effekten av visse probiotika på gastroenteritt, kolikk, eksem, diaré og nekrotiserende enterocolitt (en tilstand hos premature barn som fører til vevs-død i deler av tarmen) hos barn.

Videre kan flere probiotika, som den grundig undersøkte Lactobacillus rhamnosus, ifølge flere studier støtte sykdomsforebygging hos barn som har en tendens til å ha redusert mikrobiota-diversitet (mangfold) hos de som ikke ammer, har blitt utsatt for antibiotika eller er født via keisersnitt. I alle disse tilfellene er utviklingen av en rik og balansert tarmmikrobiota sannsynligvis forsinket eller hindret.

Bruk av probiotika kan redusere bruken av antibiotika.

Bruk av probiotika er knyttet til redusert behov for antibiotisk behandling hos spedbarn og barn, ifølge en gjennomgang av mange studier som undersøkte fordelene med probiotika, sier forskere i USA, England og Nederland.

Studien publisert i European Journal of Public Health, fant at når resultatene fra tolv studier ble samlet sammen, hadde spedbarn og barn 29% mindre sannsynlighet for å ha blitt foreskrevet antibiotika hvis de fikk probiotika som et daglig kosttilskudd. Da analysen ble gjentatt med bare de beste kvalitetstudiene, økte denne prosentandelen til 53%.

«Ved å bruke probiotika med jevne mellomrom kan man potensielt redusere bruken av antibiotika»

Det sier Daniel Merenstein, MD, professor ved Institutt for familiemedisin ved Georgetown University School of Medicine.

Autisme og mors mikrobiom

Autismerisikoen kan avgjøres av mors tarmhelse, viser forskning publisert i The Journal of Immunology

Risikoen for å utvikle autisme-spektrumforstyrrelser styres av mors mikrobiom under graviditeten, viser ny forskning fra University of Virginia School of Medicine.

Arbeidet øker muligheten for at forebygging av autisme kan være at mor  modifiserer kostholdet sitt eller tar tilpassede probiotika.

Artikkelen fortsetter under

Tarmbakterier kan påvirke store deler av kroppen.

En rekke studier viser at tarmbakteriene potensielt kan påvirke mental helse, hjertehelse og funksjonen i flere andre organer. Her kan du f.eks lese om hvordan tarmbakteriene påvirker leveren og her kan du lese om hvordan tarmbakteriene påvirker hjertehelse.

Er probiotika for alle?

Den tradisjonelle tilnærmingen med «one size fits all» gjelder ikke når vi kommer til påvirkning av vår tarm-mikribiotia. Flere studier har vist at vi alle har ulikt tarm-mikrobiom. Og både mengden ulike bakterier (diversitet) og konsentrasjonen av hver bakterie kan være ulik. Dette blir i stor grad påvirket av vårt kosthold, som f.eks denne studien fra Australske forskere viser. Den blir også påvirket av miljøgifter, antibiotikabruk og mange andre faktorer.

Artikkelen fortsetter under.

Forskere ved Weizmann instituttet i Israel publiserte nylig flere studier som viser at probiotikaen kan ha ulike effekter på oss. Forskerne uttaler;

«Dette åpner døren for diagnostikk som vil ta oss fra et empirisk universelt forbruk av probiotika, som i mange tilfeller er ubrukelig, til en som er skreddersydd for den enkelte og kan foreskrives til forskjellige personer basert på deres basis funksjoner.» 

Dette viser at probiotika bør tilpasses hver enkelt på bakgrunn av kunnskap på individnivå.

Mat for de gode bakteriene – prebiotika

Prebiotika er kostfibre som finnes naturlig i matvarer som cikorie, artisjokker, rå hvitløk, purre, løk og mange andre. Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber, vil de øke kraftig i antall, samt at de frigjør metabolske biprodukter.

Når gunstige bakterier fordøyer prebiotisk fiber,  så ikke bare mangedobles de i antall, men forbedrer også den generelle tarmhelsen. De frigjør også metabolske biprodukter. Undersøkelser viser også at disse biproduktene kan påvirke hjernefunksjonen, forklarer professor Monika Fleshner til Frontiers in Behavioral Neuroscience.

Artikkelen fortsetter under.

Hvordan noen grønnsaker potensielt kan forhindre tarmbetennelse og tykktarmskreft.

Hun sier også: “Gitt at tilstrekkelig REM søvn og riktig ernæring kan påvirke hjernens utvikling og funksjon og at søvnproblemer er vanlige tidlig i livet, kan en diett rik på prebiotika fra fødselen av bidrar til å forbedre søvn, tarmmikrobiotaen og fremmer optimal hjernehelse.”

Ulike prebiotika

Fruktooligosakkarider (FOS), Galactooligosakkarider (GOS), Xylooligosakkarider (XOS) og Inulin er ulike prebiotika. Nature publikasjonen Scientific Reports publiserte nylig en artikkel med ny kunnskap om de ulike prebiotikanes egenskaper.

I artikkelen viser forskerne til en nylig gjennomført studie hvor prebiotikaene Fruktooligosakkarider (FOS) og Galaktooligosakkarider(GOS) økte mengden Bifidobacterium, en bakterie som hjelper kroppen med blant annet å bekjempe sopp. Men samtidig fant de ut at disse to prebiotikaene reduserte nivåene av bakterier som produserer den viktige kortkjedede fettsyren Butyrat.

Butyrat gir energi til epitelcellene i tarmen og dekker godt over halvparten av colonepitelets energibehov. Butyrat er derfor gunstig for vekst og opprettholdelsen av tykktarmens homeostase og har blant annet en svært potent antiinflammatorisk effekt.

Artikkelen fortsetter under.

Hvordan sopp fortrenger de “gode” bakteriene hos de med inflammatoriske tarmsykdommer

Når epitelcellelaget (tarmslimhinnen) i tarmen svekkes kan lekk tarm oppstå og det kan utvikles inflammasjoner og autoimmune tilstander.

En signifikant økning i den relative overflod av Bifidobacterium ble observert både i FOS- og GOS-gruppen, mens de butyratproduserende bakteriene som Phascolarctobacterium i FOS-gruppen og Ruminococcus i GOS-gruppen ble redusert.

Spesielt har det vært betydelig interesse for konseptet med å bruke FOS som prebiotika for å fremme veksten av spesifikke fordelaktige grupper av tarmbakterier for å forbedre helsa. Hittil har mange av disse undersøkelsene bare fokusert på stimulering av bakteriene Bifidobacterium og Lactobacillus-arter med prebiotika. Men hvilke bakterier som produserer den svært viktige kortkjedede fettsyren butyrat, har inntil nylig vært ukjent. Og nylig publisert forskning i Oxford Academic har vist at Inulin fremmer veksten av disse bakteriene og dermed produksjon av Butyrat.

Man kan nå derfor anta at inntak av en blanding av flere typer prebiotika vil være fordelaktig.

Artikkelen fortsetter under

Hvordan fiber påvirker bakterier i tarmen, betennelser og autoimmune sykdommer.

Forskere ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg (FAU) har i en artikkel i Nature vist at nøkkelen til effekten vår diett har på vår helse – er tarmbakteriene.

Det er kjent at tarmflora enten kan beskytte mot sykdom eller forårsake sykdom, avhengig av sammensetningen. Hvis de ulike bakteriene sameksisterer harmonisk, kan de også beskytte mot lekk tarm og dermed medvirke til å hindre inflammasjoner.

Artikkelen fortsetter under.

Å spise fiber-rik mat kan redusere effekten av stress på tarmen og adferden vår

I artikkelen som ble publisert i Nature Communications fokuserte forskerne på de kortkjedete fettsyrene propionat og butyrat, som dannes under fermenteringsprosesser forårsaket av intestinale bakterier. Disse fettsyrene finnes for eksempel i leddvæsken, og det antas at de har en viktig effekt på leddets funksjonalitet.

Fagtidskriftet Gastroenterologen skriver om den svært viktige rollen til kortkjedede fettsyrer:

“Fiber er en samlebetegnelse for karbohydrater vi mennesker ikke er i stand til å fordøye. Fiber deles inn i løselig og uløselig fiber. Løselig fiber er løselig i vann, og mesteparten brytes ned av bakteriene i tarmen, mens kun 5-20 % av uløselig fiber blir brutt ned. Bakteriell nedbrytning av fiber resulterer i et ikke ubetydelig tilskudd av energi som vi ellers ikke ville ha kunnet nyttiggjøre oss; Beregninger har vist at dette kan utgjøre rundt 10 % av vårt daglige energibehov. Det viktigste nedbrytningsproduktet fra fiber er kortkjedede fettsyrer (SCFA), hovedsakelig butyrat, propionat og acetat.  Acetat og propionat produseres i størst grad. Begge disse fettsyrene overføres til blodet fra tarmen og stimulerer blant annet til lipogenesen og glukoneogenesen i lever.”

Butyrat gir energi til epitelcellene i tarmen og dekker godt over halvparten av colonepitelets energibehov. Butyrat er derfor gunstig for vekst og opprettholdelsen av tykktarmens homeostase og har blant annet en svært potent antiinflammatorisk effekt.

Når epitelcellelaget (tarmslimhinnen) i tarmen svekkes kan lekk tarm oppstå og det kan utvikles inflammasjoner og autoimmune tilstander.

Artikkelen fortsetter under

Legeforeningens publikasjon Tidsskriftet skriver:

“…De kortkjedede fettsyrene har dessuten stor betydning for ernæring av colonepitelet, ikke minst butyrat, som er anslått å dekke hele 70 % av colonepitelcellenes energibehov. Svikt i butyratmetabolismen er foreslått som mulig årsak til inflammatorisk tarmsykdom.”

Videre skriver de:

“Det har vært skrevet mye om kostfiber og risiko for kolorektal kreft. Ikke minst har de gunstige effektene av butyrat vært i søkelyset. Merkelig nok har butyrat både en vekstfremmende effekt på normale colonepitelceller og en veksthemmende effekt på adenokarsinomceller, og dette er blitt omtalt som «butyratparadokset»”

Forskere viser at manipulering av tarm-mikrobiomet med “gode” bakterier kan bidra til å behandle Crohns sykdom og inflammatorisk tarm.

Penn-forskere antyder at et bakterielt enzym, urease, står bak en ubalanse i tarmmikrobiomet knyttet til Crohns sykdom.

Den nye studien, som ble publisert online i Science Translational Medicine, viser god effekt ved å først fjerne en betydelig del av bakteriene i tarmmikrobiomet – og deretter gjeninnføre en bestemt type “gode” bakterier som mangler dette enzymet.

Forskerne mener dette kan være en effektiv tilnærming til å bedre behandle disse sykdommene.

Et biprodukt fra tarmbakterier kan beskytte mot Salmonella og andre patogener

“Fordi det er et enkelt enzym som er involvert i denne prosessen, kan det være en målrettet løsning,”

det sa studiens senior forfatter, Gary D. Wu, MD,  forskningsleder i divisjonen Gastroenterology ved Perelman School of Medicine ved University of Pennsylvania. Videre sa

“Ideen ville være at vi kan ”manipulere” mikrobiotaens sammensetning på en eller annen måte.”

Medisinens fokus har vært rettet mot å drepe mikrobielle fiender og bekjempe mikrobielle infeksjoner. Nå vet vi bedre.

Denne militaristiske forståelsen av vårt immunforsvar reflekterte i stor grad kulturen i det 20. århundre, og vi skilte tydelig mellom “oss” og “dem”. Det var en tid da “survival of the fittest” ble sett på som drivern av evolusjon, og konkurranse og krig ble ansett som en naturlig del av hva det er å være menneske.

Men et radikalt skifte i å forstå forholdet mellom mennesker og mikroorganismer skjedde med oppdagelsen at mindre enn 50% av cellene i kroppen vår er menneskelige. Resten er mikrober, som bakterier, sopp, virus og til og med insekter. Sammen utgjør disse mikrobiomet.

Det er millioner av mikroorganismer i tarmen vår.
De 23.000 genene som det humane genomet består av blekner i sammenligning med de 3,3 millioner genene i mikroberene som lever i tarmen vår. Disse produserer proteiner som hjelper oss å fordøye mat og støtte immunforsvaret.

Artikkelen fortsetter under.

Her kan du lese mer om den spennende forskningen til Stamford-forskerne på Hadza folket.

Gjennom tarm-hjerneaksen påvirker disse genene humøret og hukommelse. Tarm-hjerneaksen er et sett med kommunikasjonsveier mellom tarmen og hjernen som forekommer i stor grad gjennom tarm-mikrobiomets tilstand.

Fordi vi har utviklet oss sammen med mikroorganismer, har vi utviklet et helt spesielt fellesskap i tarmen vår, på huden vår og i munnen vår. Våre mikrober er så kritiske for vår eksistens at mange forskere anser oss å være symbiotiske organismer, bestående av verten, mikrobiomet og miljøet. Denne hellige treenigheten er det man kaller “holobiont”.

Maten vi spiser, spiser våre tarmmikrober og påvirker overlevelse og livsgrunnlag direkte. Innen to dager etter endring av kostholdet, endres våre tarmmikrober. Ulike tarmmikrober fermenterer eller “spiser” ulik mat. For eksempel liker Prevotella-stammer karbohydrater, mens Bacteroidetes foretrekker fett, og Candida foretrekker glukose over protein. Så, noen arter sulter ut og andre vokser basert på hva vi spiser.

Mikrobene i fordøyelses-systemet vårt, fra munnen og ned i tarmen, viser seg også å være svært relevant for helse og sykdom. Prevotella, for eksempel, har vært knyttet til forbedret glukosetoleranse og er mye mer utbredt hos gutter og menn hos jeger-samlere (som Hadza-folkene i Tanzania) enn hos de i vestlige samfunn. Reduksjonen av Prevotella i tarm-bakterier i vestlige populasjoner antas å delvis forklare moderne epidemier som diabetes og fedme.

Hadza-folkene i Tanzania har en mye høyere forekomst av glukose-tolererende Prevotella-bakterier i deres tarm enn de i vestlige samfunn.

Artikkelen fortsetter under.

Les mer om hvordan du kan komme i gang med oppfølging hos Funksjonellmedisinsk Institutt.

Det bør ikke overraske oss at mikrober kan gjøre valg av mat for å sikre sin egen overlevelse. Noen metabolitter, de små biproduktene av mikrobial fordøyelse og fermentering, kan få oss til å føle oss sultene, mette eller gi oss lyst på visse matvarer. Imidlertid er disse følelsene hos mennesker så langt fra tilfeldige. En undersøkelse av sjokolade-sultne og sjokolade-likegyldige mennesker fant forskerne forskjellige mikrobielle metabolitter i urinen, noe som tyder på at forskjellige bakterier var tilstede i tarmen.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET FOR GRATIS VEILEDNING. Vi har et bredt tilbud og et erfarent team med leger og terapeuter.  

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Funksjonellmedisinsk Institutt skiller seg fra mange deler av det ordinære helsevesenet ved at vi integrerer ny kunnskap og forskning raskt, slik at våre kunder til enhver tid får tilgang til den oppdaterte kunnskapen som vi mener vi trygt kan integrere. Vi har også fokus på underliggende årsaker og praktiserer persontilpasset medisin . Les mer om oss og tilbudet vårt her.

På lik linje med Cleveland Clinic, som et av verdens ledende helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning og personlig oppfølging av helsepersonell – er avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess.

Alle våre leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA. Les mer om Funksjonellmedisin herFlere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der kan du avgjøre hvilket tilbud som passer for deg. Book Inntaksmøte her.

Se kundehistorier fra Funksjonellmedisinsk Institutt her

Artikkelen fortsetter under

Funksjonellmedisinsk Institutt integrerer ny kunnskap raskt og vi videreformidler det vi synes er interessant ny kunnskap. Men minner for ordensskyld om at vi ikke nødvendigvis anbefaler all ny forskning og kunnskap som blir publisert.