Vårt indre økosystem

I Scientific American Juni 2012 var det en artikkel om bakteriefloraen i kroppen.

Det er ti ganger så mange bakterieceller i kroppen enn våre egne celler. Disse bakteriecellene, kalt mikrobiota, tilbyr livsnødvendig hjelp til diverse fysiologiske prosesser i kroppen, som fordøyelse, vekst og immunitet. Nyere forskning har utviklet en god forståelse av hvordan de vanligste bakteriene fungerer i kroppen. Dette har gitt et nytt syn på mulige årsaker til forskjellige kroniske sykdommer som overvekt og autoimmun lidelse. Bakterier bryter ned forskjellig mat som ellers ville vært umulig å fordøye. Bacteroides thetaiotaomicron for eksempel kan bryte ned store komplekse karbohydrater i mange planter. Det gjør at mennesker lettere klarer å ta opp næring fra appelsiner, epler, poteter osv. Nyere studier viser også at Helicobacter pylori er med på å regulere magesyrenivået. Hvis magen begynner å produsere for mye syre vil et gene i H. pylori kalt cagA begynne å produsere et protein som reduserer tilførselen av syre. Uheldigvis kan dette genet forårsake magesår i motagelige personer. Faktisk viste det seg at når man begynte å behandle magesår med antibiotika, førte dette til en 50 %. reduksjon i magesår forårsaket av H.pylori.

shutterstock_97156133_1H. pylori har også en annen viktig funksjon. Magen produserer to hormoner involvert i appetitt: ghrelin og leptin. Ghrelin forteller hjernen at kroppen trenger å spise. Leptin forteller bl.a. at magen er full. Når man har H.pylori i magesekken ser man en reduksjon av ghrelin etter et måltid, som fører til en metthetsfølelse. Når man fjerner H.pylori vil man ikke lenger få denne effekten. Det dette betyr er at H.pylori er med på å regulere appetitten. Hvordan den gjør dette er fortsatt uvisst.

Den bakterielle mikrobiota er med på å regulere immunsyssystemet. For å forklare dette må vi se på hvordan en naturlig immunrespons fungerer. Vi har i kroppen noen immunceller kalt T celler. T celler spiller en viktig rolle i å kjenne igjen og angripe mikrobielle innvandrere (som bakterier) i kroppen. Det gjør det ved at disse T cellene setter i gang en betennelsesreaksjon i det området mikroben var funnet. Det blir dannet hevelse, rødhet og temperaturstigning. Det produseres deretter noe som kalles regulatoriske T celler, som hemmer de betennelsesskapende T cellene fra å angripe egne celler. Dette fører til en balanse mellom de pro- og anti-betennelses T-celler, slik at ikke våre egne celler blir unødvendig skadet.

Bacteroides fragilis, en kjent bakterie i tarmflora, fungerer ved å dempe de betennelsesskapende T cellene. Bakterien har et sukkermolekyl ved celleveggen, kalt polysaccharide A. Dette signaliserer kroppen i å produsere mer regulatoriske T celler, og dermed forteller de betennelsesskapende T-cellene om å la bakterien være. Mye tyder på at dette er med på å balansere immunsystemet.

Vi har nå en stor økning av autoimmune lidelser. Dette er lidelser hvor vårt immunsystem går til angrep på våre egne celler. Ved å prøve å ta kontroll over vår mikrobiota med antibiotika dreper vi en del av den naturlige mikrobiota. Dette kan være med på å forklare hvorfor vi nå får mange flere autoimmune lidelser enn vi hadde tidligere.