Forskere bekrefter tarm-hjerneforbindelse ved autisme

To nye studier antyder fremtidig behandling av autisme ved å behandle tarmen.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Mennesker med autisme lider ofte av tarmproblemer, men ingen har helt forstått hvorfor. Forskere har nå oppdaget de samme genmutasjonene – funnet både i hjernen og tarmkanalen, som bekrefter et nervesystem for tarmen og hjernen ved autisme.

Seniorforsker Professor Elisa Hill-Yardin, ved RMIT University, sier forskere som prøver å forstå autisme, lenge har forsket på hjernen, men koblingene med tarmsystemet har først nå nylig begynt å bli undersøkt. Studioen er publisert i Autism Research.

«Vi vet at hjernen og tarmen deler mange av de samme nevronene, og nå for første gang har vi bekreftet at de også deler autisme-relaterte genmutasjoner,»

Professor Elisa Hill-Yardin, ved RMIT University

Hill-Yardin sier at opptil 90% av personer med autisme lider av tarmproblemer.

«En annen lovende vei for fremtidig forskning er å undersøke hvordan genmutasjoner i nervesystemet relaterer seg til mikrober i tarmen.»

Professor Elisa Hill-Yardin, ved RMIT University

Tarmbakterier og autisme

Tidligere er det også forsket mye på ubalanse (dysbiose) av populasjonen av mikrober som lever i og på kroppen vår – og da spesielt i tarmen – og autisme.

«Vi vet at disse mikroberene samhandler med hjernen via tarm-hjerneaksen, så kan de påvirkes til å forbedre tilstand og atferd?

Professor Elisa Hill-Yardin, ved RMIT University

Professoren sier at mens dette selvsagt ikke ville reversere genmutasjonen, så kan man kanskje, ved å påvirke mikrobene i tarmen, tone ned effekten og gjøre en reell forskjell for mennesker med autisme og deres familier.

I en annen studie publisert i Cell, har forskere ved California Institute of Technology sett på hvordan tarmmikrober påvirker autisme-adferd.

Studien viser at tarm-bakterier påvirker og bidrar til autisme-lignende atferd hos mus, endrer deres metabolske profiler og genuttrykk i hjernen.

Forskerne antyder at symptomer på autismespektrumforstyrrelse en dag kan bli behandlet med bakterielle metabolitter eller et probiotiske legemidler, altså tilskudd av gunstige bakterier.

Arbeidet ble gjort hovedsakelig i laboratoriet til Sarkis Mazmanian, Luis B. og Nelly Soux, professorer i mikrobiologi ved Heritage Medical Research Institute (HMRI).

«Vår undersøkelse viser at tarmmikrobiotaen er tilstrekkelig til å fremme autisme-lignende atferd hos mus.»

Professorene i mikrobiologi Sarkis Mazmanian, Luis B. og Nelly Soux ved Heritage Medical Research Institute (HMRI).

Forskerne påpeker at ytterligere studier er nødvendig for å forstå effekten hos mennesker.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Samlingen av mikroorganismer som bor i menneskets tarm kalles mikrobiota, og det kollektive genomet kalles mikrobiomet. Disse organismene lever i en symbiotisk tilstand hos mennesker. I bytte med et varmt og næringsrikt miljø hjelper bakterier oss med å fordøye mat, påvirke metabolismen og utvikle og utdanne vårt immunsystem.

For å undersøke mikrobiotaens rolle i autisme-lignende atferd hos mus, brukte teamet «bakteriefrie» laboratoriedyr som vokser opp uten mikroorganismer. Tarm-mikroorganismer fra barn med autisme ble overført til disse musene via fekal transplantasjon, og prøver fra mennesker uten autisme ble transplantert inn i andre grupper av dyr.

Musene med mikrobiota fra personer med autismespektertilstander viste autisme-lignende atferd, mens musene som inneholdt mikrobiota fra friske individer, ikke viste disse symptomene. Spesielt brukte de mindre tid på sosial interaksjon med andre mus, var mindre vokale og viste repeterende atferd. Disse symptomene er sammenlignbare med atferdsmessige egenskaper hos personer med autismespektertilstander.

I tillegg til atferdsforskjellene viste mus som ble kolonisert med humant autismespektertilstander-mikrobiota, endret genuttrykk i hjernen, og forskjeller i typer metabolitter tilstede (metabolitter er molekylene produsert som biprodukter av fordøyelse og mikrobiell metabolisme). Spesielt to metabolitter ble funnet i lavere mengder i disse musene: 5-aminovalerinsyre (5AV) og taurin. autismespektertilstander er noen ganger preget av en ubalanse i forholdet mellom eksitasjon og demping i hjernen, og forskerne ble fascinert av de lavere mengdene 5AV og taurin – da begge påvirker visse inhibitoriske nevrale reseptorer kalt GABA-reseptorer.

«Vi var overrasket over å se hvor dyp effekten var,»

Professor i mikrobiologi Sarkis Mazmanian.

Forskerne ønsket deretter å se om behandling av mus med autismespektertilstander med 5AV eller taurin ville redusere disse atferdssymptomene. Behandlede mus viste faktisk reduksjoner i autisme-lignende atferd. Videre viste hjerneundersøkelser at 5AV, spesielt, redusert nevral aktivitet – hvor de altså fikk et mer dempet følelsesyttrykk. .

«Autisme er mer komplisert hos mennesker enn hos mus. I mus kan vi modellere symptomene, men ikke reproduseres. Men denne forskningen gir imidlertid ledetråder for den rollen som tarmmikrobiotaen spiller i nevrale endringer som er forbundet med autismespektertilstander. Samt antyder at disse symptomene en dag kan behandles med bakterielle metabolitter eller et probiotisk tilskudd.»

Sarkis Mazmanian, professorer i mikrobiologi ved Heritage Medical Research Institute (HMRI).

Behandling av tarmen i fremtiden.

Professor Mazmanian sier videre at disse resultatene gir spennende perspektiver for mulig behandling i fremtiden:

«Videre åpner det muligheten for at autismespektertilstander, og kanskje andre klassiske nevrologiske tilstander, kan behandles av terapier som retter seg mot tarmene snarere enn hjernen – en tilsynelatende mer håndterlig tilnærming.»

Sarkis Mazmanian, professorer i mikrobiologi ved Heritage Medical Research Institute (HMRI).

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastrofal epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap om kroppen, kosthold og helse potensielt kan være avgjørende for at man kan ta ansvar for sin egen helse – og dermed ha muligheten til å optimalisere helsa. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.