funksjonell medisin

Hva er Funksjonell medisin

Funksjonell medisin er persontilpasset medisin hvor vi finner og behandler den underliggende årsaken til sykdom og funksjonsnedsettelse. Vi har en systemorientert tilnærming og flytter oss fra det tradisjonelle sykdomssentrerte fokuset til en mer person-sentrert tilnærming. Funksjonell Medisin er en videreutdanning, i regi av den amerikanske organisasjonen IFM,  for leger og annet autorisert helsepersonell med ordinær medisinsk bakgrunn. Leger verden over har nå tatt denne videreutdanningen. Den viktigste forskjellen er at Funksjonellmedisin er persontilpasset medisin hvor man ser etter de bakenforliggende årsakene til sykdom og funksjonsnedsettelse. Funksjonellmedisin har spesielt blitt aktualisert gjennom den enorme økningen i kroniske lidelser, som det tradisjonelle helsevesenet har utfordringer med å finne standard behandlingsformer for. 30 % av alle amerikanske offentlige studiesteder for medisin har også Funksjonellmedisin som en del av pensum. Presidenten i The American Medical Association (AMA) uttrykker også at tradisjonelle helseinstitusjoner trenger en kraftig endring for å kunne håndtere den enorme veksten i komplekse kroniske lidelser. Vi ser også at flere at de mest prestisjefylte sykehusene i verden som Mayo klinikken og Cleveland klinikken utvikler egne avdelinger for Funksjonell medisin. 

Svært interessant er det også at EU og Norske myndigheter nå beskriver persontilpasset medisin som fremtidens helsevesen. Les mer om disse spennende planene her.

Artikkelen fortsetter under

I Funksjonell medisin er vi opptatt av hele personen, ikke bare et isolert sett av symptomer. Funksjonell medisin er en evolusjon fra tradisjonell medisinsk praksis som bedre adresserer folks behov i dag. Vi undersøker våre aktienter bredt og våre leger, helse-coacher og terapeuter tilbringer langt mer tid med sine pasienter. Vi lytter til deres historier og ser på samspillet mellom genetiske, miljømessige og livsstilsfaktorer som kan påvirke langsiktig helse og komplekse, kroniske sykdommer. På denne måten støtter funksjonell medisin menneskers individualitet og unikhet, slik at man kan nå sine personlige helsemål. Vårt utgangspunkt er at man må være villig til å ta ansvar for sitt eget liv og egen helse for å nå sine helsemål.

Her kan du lese om den kjente BBC legen som endret sitt syn på medisin gjennom sin videreutdanning i Funksjonell medisin samt mange andre relevante artikler om Funksjonell medisin i eksterne medier.

Funksjonell medisin benytter det siste innen genetisk vitenskap, systembiologi , og forståelse av hvordan miljø- og livsstilsfaktorer påvirker fremveksten og utviklingen av sykdommer. Funksjonell medisin har sin grunnleggende forankring i moderne medisinsk forskning og vitenskapelige målemetoder.

Funksjonell medisin forutsetter at leger og annet helsepersonell praktiserer proaktiv, kunnskapsbasert, personlig medisin og utdanner pasientene til å ta en aktivt ansvar for egen helseutvikling.

Hvorfor Funksjonell medisin

Samfunnet opplever en kraftig økning i antall personer som lider av komplekse, kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom, kreft, psykiske lidelser og auto-immune sykdommer. Det tradisjonelle helsevesenet er fokusert på akutt behandling, diagnostisering og behandling av sykdom som er av kort varighet. Fokuset er i de fleste tilfeller å behandle det umiddelbare problemet eller symptomet uten en langsiktig plan for å finne og behandle årsaken til problemet. I mange tilfeller vil man heller ikke hensynta pasientens unike historie (den genetiske individualitet og miljøfaktorer).

Hvert enkelt menneskes individualitet og unikhet er selve grunnsteinen i funksjonell medisin. Vi er alle biokjemisk forskjellige. Denne forståelsen har ligget til grunn for utøvelsen av funksjonell medisin i 50 år. Med «The human genom prosject», som ble avsluttet i 2003, er faktum ettertrykkelig slått fast: alle er vi ulike og unike. Erkjennelsen om våre genetiske og biokjemiske ulikheter bringer oss stadig nærmere et nytt paradigme innen medisinen. Med oppdagelsen av vår genetiske ulikhet, som betyr at vi er biokjemisk svært forskjellige, og derved responderer ulikt både på makro- og mikronæringsstoffer, så vel som på medisinsk behandling og medikamenter. Derfor blir det stadig mer meningsløst å beregne seg frem til riktig behandling basert på målinger av en befolkningsgruppes gjennomsnittsverdier.

Artikkelen fortsetter under

Vårt tilbud

Standardiserte protokoller som skal gjelde for alle er god økonomi for medisinindustrien. Markedet blir maksimalt når samme type medisin kan brukes på hele befolkningen. Standardiserte protokoller gjør også jobben lettere for samfunns- og helseøkonomene. Det letter rapportering og kontroll, og er velegnet for stykkprisfinansiering av pasienter. Medaljens bakside er at den medisinske behandlingen kan bli upresis. Det kan skape nye helseproblemer og -utgifter. Biokjemisk individualitet er derfor helt sentralt i den funksjonellmedisinske tenkemåte. Begrepet ble først introdusert av den amerikanske biokjemikeren Roger Williams på 1940-tallet. Med det som utgangspunkt har en innen funksjonell medisin kommet frem til stadig mer skreddersydde behandlingsprotokoller, for ulike pasienter som tilsynelatende har samme helseproblem. Biokjemisk individualitet har stor betydning for kroppens evne til å avgifte. Biokjemisk individualitet påvirker også evnen til å kontrollere blodkolesterol , metabolisering av den potensielt skadelige aminosyren homocystein, og sammenhengen mellom visse kreftgener og kosthold og miljø. Disse er alle eksempler på hvordan ernæring og miljøfaktorer kan påvirke sykdomsmønstre basert på biokjemisk individualitet.

I USA møter tusentalls leger hvert år for å oppdatere seg på utviklingen i funksjonell medisin, hvorav nutrigenomics er siste skudd på kunnskapsstammen. Nutrigenomics er læren om hvordan mat påvirker våre gener og hvordan individuelle genetiske forskjeller kan påvirke måten vi reagerer på mat og næringsstoffer. Nutrigenomics har fått mye oppmerksomhet den siste tiden på grunn av dens potensial for å forebygge , dempe eller behandle kronisk sykdom.

 

Sentrale personer innen Funksjonell Medisin

Mark Hyman

Mark Hyman er president i vår bransjeorganisasjon IFM www.ifm.org og har viet sin karriere til å identifisere og adressere de underliggende årsakene til sykdom og bekjempe epidemien av kroniske sykdommer. Han har tidligere vært helsepolitisk rådgiver for den amerikanske presidenten, en syv ganger # 1 New York Times bestselgende forfatter og en internasjonalt anerkjent leder i sitt felt.
Dr. Hyman ble i 2009 tildelt Linus Pauling Award for «Leadership in Functional Medicine». I tillegg til en lang rekke verv sitter han også i styret for rådgivere av Memhet Oz HealthCorps, som bekjemper fedmeepidemien ved å utdanne studentene i amerikanske videregående skoler om ernæring, trening og mental helse. Han arbeidet også frivillig for «Partners in Health» hvor han bidro umiddelbart etter jordskjelvet i Haiti, og fortsetter å bidra til å gjenoppbygge helsevesenet der. Mark Hyman ble introdusert for Funksjonell Medisin da han selv fikk en alvorlig kronisk sykdom tidlig i hans karriere – og er i dag symptomfri og har et svært høyt funksjonsnivå.

Amy Yasko

En pioner i bruk av genetiske tester i funksjonell medisin er dr. Amy Yasko. Hun har over 10 års erfaring fra genetisk konvensjonell forskning. Det var før hun bestemte seg for å vie all sin tid til å hjelpe autister og andre som sliter med kognitive så vel som mentale ubalanser. Ryktene om de gode resultatene hun oppnådde med sin genetiske tilnærming spredte seg raskt, og ventetiden på å få en konsultasjon hos Amy nærmet seg 5 år. Siden etterspørselen etter hjelp langt overskred hennes evne til å hjelpe med individuelle konsultasjoner, bestemte hun seg for å dele sin kunnskap på internett. Via www. dramyyasko.com finner du nå fri tilgang til for-tolkningene på de genetiske testene som hun anbefaler. Det betyr ikke at Amy ikke anbefaler å konsultere en erfaren behandler innen funksjonell medisin ved problemer som ellers krever medisinsk ekspertise. Men som andre som følger prinsippene i funksjonell medisin, legger hun stor vekt på at pasientene skal ha grunnleggende kjennskap til sin egen biokjemi, og ta aktivt grep om egen helse.

Abram Hoffer

Psykiateren Abram Hoffer ble kjent for å bruke høye doser av vitaminer i behandlingen av psykiske lidelser. Han syntes legestudiet i liten grad oppmuntret legene til å tenke selv, og at de primært ble utdannet til å foreskrive medisiner etter standardiserte protokoller. Hoffer og kollegaen Humphrey Osmon utførte på 1950-tallet 6 dobbelt blindet placebokontrollerte studier på effekten av megadoser med niacin (vitamin B3) i behandlingen av schizofrene. Behandlingen hadde spesielt god effekt blant unge personer som nylig hadde fått diagnosen. Etter mange års forskning anbefalte
Hoffer en protokoll basert på Niacin, Folsyre, vitamin B12, vitamin C, essensielle fettsyrer, og en spesiell diett. Schizofreni er en sekkepost av psykoser med mange forskjellige symptomer og personlighetstrekk. Utvalget av skreddersydde protokoller ble større med økte kliniske erfaringer i funksjonell medisin.

Carl Pfeiffer

Hoffers arbeid inspirerte den amerikanske legen Carl Pfeiffer til å studere betydningen av ernæring i mental helse. På slutten av 1950-tallet forsket han på pasienter på et mentalsykehus. Et case er illustrerende for Pfeiffers oppdagelser: Han registrerte abnorme kjemiske verdier i blodet til en katatonisk pasient som nærmest hadde vært helt paralysert og uten bevegelse i en hel måned. Pfeiffer behandlet mannen med en intravenøs cocktail av aminosyrer, vitaminer og mineraler. Mannen ble markant bedre, men ingen andre enn Pfeiffer trodde at bedringene kunne komme av de ekstra næringsstoffene. Pasienten ble derfor tatt av protokollen, og ble katatonisk igjen. Selv om Pfeiffer gjentok suksessen gang på gang etter at pasienten ble tatt av nærings- tilskuddene, var det ingen som godtok at behandlingen med vitaminer og mineraler virket. Pfeiffer gikk egne veier, og etablerte Princeton Brain Bio Center i New Jersey. Tilsammen har Pfeiffer evaluert mer enn 20 000 schizofrene. Hans største bidrag til funksjonell medisin er oppdagelsen av ulike schizofrene biotyper basert på biokjemiske ulikheter og særtrekk: Hver type med distinkte kjenne- tegn for symptomer og blod/urin-kjemi, og dertil skreddersydd behandlingsprotokoll for kosttilskudd og diett. Carl Pfeiffers er kjent for utsagnet: ”for hvert legemiddel som kan være til fordel for en pasient så er det en naturlig substans som kan utrette samme effekt”.

Linus Pauling

Syntetiske molekyler som ikke finns i planter eller menneskekroppen har ingen høy kurs i funksjonell medisin. Naturlige molekyler foretrekkes. Ortomolekylærmedisinen har derfor blitt en integrert del av funksjonell medisin. Orto betyr ”riktig”, og ortomolekylærmedisiner: ”bruk av riktige molekyler i medisinen”. Begrepet stammer fra en av vårt tids største vitenskapsmenn, Linus Pauling, som har æren av å vinne to nobelpriser: en i kjemi og en i fredsarbeid. Pauling gjorde et viktig grunnarbeid i utforskingen av vitamin C, blant annet i behandlingen av infeksjoner og kreft. Som mange andre som har jobbet for naturlige alternativer til syntetisk patentmedisin, har også Pauling blitt møtt av motarbeidelse og diskreditering av det medisinske etablissementet. Pauling introduserte ordet ortomolekylær for første gang i artikkelen Orthomolecular Psychiatry i den kjente vitenskapelige journalen Science i 1968. Les hele historien på: www. orthomolecular.org/history/, hvor du også kan lese om andre store bidragsytere til ortomolekylærmedisinen.

William Walsh

I boken Nutrient Power – Heal your biochemistry heal your brain (2012) – refererer William Walsh til Isaac Newton. Han sa at fremgang i vitenskapen kommer lett når man står på skuldrene til giganter. Det er en ydmyk holdning store vitenskapsmenn verdig. I historien til funksjonell medisin er det mange giganter, og Walsh har hatt æren av å samarbeide med flere. Walsh tok doktorgrad i kjemi men ble mer interessert i mental helse. Det startet da han på 1970-tallet som frivillig hjalp tidligere fengselsfanger. Han la merke til at foreldrene til ”fengselsfuglene” uttrykte at de hadde vært annerledes enn sine søsken allerede fra tidlig barnsben av. Det satte Walsh på leting etter biokjemiske avvik og karaktertrekk hos de som er tilbøyelig til å ty til vold og kriminalitet. Han etablerte the Health Research Institute i 1982 og senere det ideelle Pfeiffer Treatment Center. Walsh har studert 30 000 pasienter de siste 38 årene innen et bredt område av kognitive og mentale ubalanser: adferdsforstyrrelser, ADHD, autisme, depresjon, angst, bipolare forstyrrelser, schizofreni og Alzheimer sykdom.
I sin database har han samlet ikke mindre enn 3 millioner biokjemiske måledata fra disse pasientene. De kliniske erfaringene i diagnose og behandling oppsummerer han pedagogisk og lærerikt i nevnte bok: Nutrient Power – Heal your biochemistry heal your brain.

Roger Williams

Oppdagelsen av vitaminene tidlig på 1900-tallet var viktig for utviklingen av funksjonell medisin. Essensielle næringsstoffer var endog ikke det som påkalte størst interesse blant forskere og leger i 1930- og 1940-årene. De var mer oppslukt av den lukrative og raskt voksende moderne farmasøytiske vitenskapen. Biokjemikeren Roger Williams var et unntak. Han sto bak oppdagelsen av vitamin B5 (pantotensyre) og bidro mye i forståelsen av vitamin B9 (folat). Etter en noe merkverdig opplevelse han hadde som pasient på et sykehus en gang i 1930-årene ble han også opptatt av hvor ulike alle er rent biokjemisk: Han skulle opereres og fikk en injeksjon med morfin for å falle i søvn. Effekten ble derimot den motsatte av forventet. Legene prøvde med forsterket dose, følgelig at Roger ble stadig mer våken og urolig. Hendelsen motiverte han til å studere biokjemisk individualitet, som resulterte i boken Biochemical Individuality i 1956. Her skriver han: ”Nedarvede forskjeller påvirker strukturen og stoffskifte i hver celle, og bestemmer farten og effektiviteten i hvordan cellene utfører sine essensielle funksjoner.” Roger Williams satte et vitenskapelig stempel William Shakespeare sitat: En manns mat en annen manns gift.