fbpx
Helseforbedringsprogrammet noe for deg? Book en gratis veiledning her.

Funksjonell Medisin

Om funksjonellmedisin og persontilpasset medisin.

Funksjonellmedisin er en del av en global trend hvor man i større grad anerkjenner at all mennesker er ulike, unike og kan ha behov for individuell og personlig tilpasning. Denne trenden med persontilpasset medisin har blitt mer kraftfull de senere årene ved at for eksempel verdens helseorganisasjon (WHO) nå rangerer kroniske sykdommer som den største trusselen mot menneskers helse – og mener også at de fleste tilfellene både kan stoppes og forhindres. De sier til og med at det er en myte at disse tilstandene ikke kan gjøres noe med.

At mange av de aller fremste sykehusene i USA nå satser stort på funksjonellmedisin eller persontilpasset medisin har også ytterligere forsterket denne trenden. De siste årene har det også blitt en kraftig økning i forståelse blant verdens ledende forskningsinstitutsjoner for hvordan interaksjon med miljøet og livsstilen vår er helt sentral i utvikling av kronisk sykdom og en rekke ulike helsetilstander, som kroniske betennelser.

I Funksjonellmedisin bruker vi informasjon om din helsehistorie til å identifisere årsakene til sykdom, inkludert dårlig ernæring, stress, giftstoffer, allergener, genetikk og mikrobiomet ditt (bakteriene som lever i og på kroppen din). Riktig ernæring, kombinert med livsstil, miljø og mentale faktorer – vil hjelpe deg å ta kontroll over helsen din.

Cleveland Clinic (rangert som nummer #2 av sykehusene i USA)

Dette ble så nylig som i 2019 tydeliggjort i en omfattende gjennomgang utført av forskere fra 22 av de ledende forskningsinstitusjonene i verden. De advarte, som WHO, mot en pågående folkehelsekrise pga kronisk betennelser – men gir også håp og peker på en rekke miljøfaktorer man selv kan påvirke. De peker på en rekke miljø- og livsstilsfaktorer (tarmmikrober, miljøgifter, stress, søvn, trening og mange flere) som sammen påvirker til utvikling av tilstandene – og at man ved å adressere alle faktorene samtidig potensielt kan stoppe eller reversere utviklingen. Det utfordrende med denne forståelsen er at man da innser at det ikke er noen enkel «one size fits all» kur eller «quick fix» – men at man må vurdere hvilke faktorer som spiller inn for hvert enkelt individ. Funkjonellmedisin er basert på denne forståelsen og som også nå Norden og EU beskriver som grunnlag for sine planer om et paradigmeskift i helsevesenet innen 2030 «fra et one size fits all til et persontilpasset helsevesen».

Dette skiftet i forståelse av helse og sykdom omtaler EU som et paradigmeskift. Det er en enorm bevegelse å gå fra en statistisk tilnærming hvor man forsøker å finne en felles metode eller «kur» for en gitt befolkning – til at man kun ser på ett enkelt individ og tilpasser tiltakene etter hva dette ene individet har behov for.

Denne trenden blir også presset frem av at verden nå forstår at vi står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av helsetilstander som tidligere var sjeldne, som alle betennelsetilstandene, de autoimmune tilstandene, astma og allergier, psykiske tilstander og hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson. Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det må være kombinasjonen av en rekke livsstil- og miljøfaktorer. Les artikkelen «Det som skjer med verden – skjer også med oss»

Denne situasjonen og forsteåslen har gjort at flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikken og Cleveland klinikken og nå også tredjerangerte Johns Hopkins, utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Det meldes nå fra USA at økningen de siste årene i antall sykehus med et slikt fokus har vært så stor at det har blitt en helt naturlig og integrert del av det konvensjonelle helsevesenet.

I Funksjonellmedisin har vi allerede i flere tiår tatt inn over seg seg denne situasjonen og forståelsen – lenge før dette nå er i ferd med å bli en del av det konvensjonelle helsevesenet.

Hvis du alltid trodde kroppen din var annerledes, har du rett.
Vitenskapen viser nå at alles respons på mat er unik, til og med for identiske tvillinger. Metabolismen din er ikke definert av genene dine, og den kan endre seg.

Forskningsprosjeketet Zoe drevet av Massachusetts General Hospital, King’s College London, Stanford Medicine, Harvard T.H. Chan School of Public Health.

I Funksjonellmedisin er man ikke opptatt av diagnoser – men av generell persontilpasset helseoptimalisering. 

I Funksjonellmedisin har man en systemorientert tilnærming og flytter seg fra det tradisjonelle sykdomssentrerte fokuset til en mer person-sentrert tilnærming. Funksjonellmedisin har spesielt blitt aktualisert gjennom den enorme økningen i kroniske tilstander. Funksjonell Medisin er en videreutdanning, i regi av den amerikanske organisasjonen IFM, for leger og annet autorisert helsepersonell med ordinær medisinsk bakgrunn. Mange tusen leger verden over har nå tatt denne videreutdanningen. 30 % av alle amerikanske offentlige studiesteder for medisin har også Funksjonellmedisin som en del av pensum. Presidenten i The American Medical Association (AMA) uttrykker også at tradisjonelle helseinstitusjoner trenger en kraftig endring for å kunne håndtere den enorme veksten i sammensatte kroniske lidelser.

Cleveland Clinic, som en av de mest anerkjente helse- og forskningsinstitusjonene i USA og verden, åpnet sin Funksjonellmedisinske klinikk i 2015 og fikk raskt en venteliste på mange tusen personer, med pasienter fra 36 land. Du kan besøke deres nettsider her og se video hvor de beskriver senteret og Funksjonellmedisin.

I Funksjonell medisin er vi opptatt av hele personen, ikke bare et isolert sett av symptomer. Vi ser på samspillet mellom genetiske, miljømessige og livsstilsfaktorer som kan påvirke langsiktig helse og sammensatte, kroniske tilstander. På denne måten støtter funksjonell medisin menneskers individualitet og unikhet, slik at man kan nå sine personlige helsemål. Vårt utgangspunkt er at man må være villig til å ta ansvar for sitt eget liv og egen helse for å nå sine helsemål. Vi sier ikke at det er noen enkel «quick fix» eller mirakelkur – men det er faktisk også mye man kan gjøre selv!

Som et svar på epidemien av kroniske sykdommer mener mange at persontilpasset medisin og Funksjonellmedisin er fremtidens helsevesen, men noen sverger i følge WHO fortsatt til at disse tilstandene ikke kan gjøres noe med. WHO uttaler om dette at:

«Ved å innta en pessimistisk holdning, mener noen at det ikke er noe som kan gjøres med dette. I virkeligheten er de viktigste årsakene til kroniske sykdommer nå kjent, og hvis disse risikofaktorene ble eliminert, ville minst 80% av all hjertesykdom, hjerneslag og diabetes type 2 bli forhindret og minst 40% av alle krefttilfeller ville bli forhindret.» 

(WHO)

Funksjonell medisin benytter det siste innen genetisk vitenskap, systembiologi og forståelse av hvordan miljø- og livsstilsfaktorer påvirker fremveksten og utvikling av en rekke helsetilstander. Funksjonellmedisin har sin grunnleggende forankring i moderne medisinsk forskning og vitenskapelige målemetoder, og i mange land, som i USA, er funksjonellmedisin i ferd med å bli en del av det konvensjonelle helsevesenet. Funksjonellmedisin og det EU nå kaller persontilpasset medisin er fundamentert i den samme grunnforståelsen om at mennesker er unike og man må forstå både individet og individets samspill med miljøet.  

Hvorfor Funksjonell medisin eller persontilpasset medisin?

Samfunnet opplever en kraftig økning i antall personer som lider av sammensatte, kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom, kreft, psykiske lidelser og auto-immune sykdommer. Samtidig er det stadig flere som ønsker å optimalisere helse for å forhindre fremtidig sykdom eller å potensielt prestere på et høyere nivå.

Hvert enkelt menneskes individualitet og unikhet er selve grunnsteinen i funksjonell medisin og også det som nå kalles persontilpasset medisin. Vi er alle biokjemisk forskjellige. Denne forståelsen har ligget til grunn for utøvelsen av funksjonell medisin i 50 år. Med “The human genom prosject”, som ble avsluttet i 2003, er faktum ettertrykkelig slått fast: alle er vi ulike og unike. Erkjennelsen om våre genetiske og biokjemiske ulikheter bringer oss stadig nærmere et nytt paradigme innen medisinen. Med oppdagelsen av vår genetiske ulikhet, som betyr at vi er biokjemisk svært forskjellige, og dermed responderer ulikt både på makro- og mikronæringsstoffer, så vel som på medisinsk behandling og medikamenter. Derfor blir det stadig mer upresist å beregne seg frem til riktig behandling basert på målinger av en befolkningsgruppes gjennomsnittsverdier. Oppdagelsen av vårt  unike mikrobiom, samlingen av de milliardene av mikrobene som bor i og på menneskekroppen, har også vist hvordan vi mennesker sammen med mikrobene som bor inni oss skiller oss fra hverandre.

Standardiserte protokoller som i dag brukes og som skal gjelde for alle, omtaler helsemyndighetene selv i sitt prosjekt om fremtidens helsevesen som en «one size fits all» tilnærming og bruk av “blockbuster” medisiner. De skriver at dette gir god økonomi for medisinindustrien. Markedet blir maksimalt når samme type medisin kan brukes på hele befolkningen. Det letter rapportering og kontroll, og er velegnet for stykkprisfinansiering av pasienter. Medaljens bakside er at den medisinske behandlingen kan bli upresis. Det kan skape nye helseproblemer og -utgifter. Biokjemisk individualitet er derfor helt sentralt i den funksjonellmedisinske tenkemåte – og ikke minst i det som nå blir omtalt som persontilpasset medisin. Begrepet ble først introdusert av den amerikanske biokjemikeren Roger Williams på 1940-tallet. Med det som utgangspunkt har man innen funksjonell medisin kommet frem til stadig mer skreddersydde tilnærminger, for ulike pasienter som tilsynelatende har samme helseproblem. Biokjemisk individualitet har stor betydning for kroppens evne til å avgifte. Biokjemisk individualitet påvirker også evnen til å kontrollere blodkolesterol , metabolisering av den potensielt skadelige aminosyren homocystein, og sammenhengen mellom visse kreftgener og kosthold og miljø. Disse er alle eksempler på hvordan ernæring og miljøfaktorer kan påvirke sykdomsmønstre basert på biokjemisk individualitet.

I USA møter tusentalls leger hvert år for å oppdatere seg på utviklingen i funksjonell medisin, hvorav nutrigenomics er siste skudd på kunnskapsstammen. Nutrigenomics er læren om hvordan mat påvirker våre gener og hvordan individuelle genetiske forskjeller kan påvirke måten vi reagerer på mat og næringsstoffer. Nutrigenomics har fått mye oppmerksomhet den siste tiden på grunn av dens potensial for å forebygge , dempe eller behandle kronisk sykdom.

Om oss

Selv om kosthold- og livsstilstiltak nå blir bredt anerkjent som potensielt avgjørende faktorer for å kunne forhindre og eventuelt snu en negativ kronisk betennelserelatert situasjon eller å generelt optimalisere helsa – så kan dette være krevende å gjennomføre i menneskers dagligliv. Men vår erfaring er at mennesker har potensiale til å gjøre livsstilsendringer selv – hvis man har kunnskap og motivasjon.

Vi har i Helseforbedringsprogrammet fokus på alle faktorer som potensielt kan påvirke oss – og som man potensielt kan påvirke selv. Som f.eks maten vi spiser, mikrobene som bor i og på oss, stress, søvn, eksponering for miljøkjemikalier, trening, vekt og andre livsstils- og miljøfaktorer. Vi har lang erfaring som viser at mennesker faktisk potensielt selv kan endre – og oppnå bedre helse.

Funksjonellmedisin i Norge sin virksomhet er kurs og opplæring innenfor helse og kosthold samt utleie av lokaler til leger og annen relatert virksomhet. Vi har knyttet til oss leger og andre terapeuter som driver egen praksis. Alle kunder vil kunne få oppfølging av dem. Kursholdere kan være leger, kostholdseksperter, ernæringsterapauter og andre fagpersoner med relevant kunnskap eller erfaring.

Hvordan komme i gang?

Inngangen til helseforbedringprogrammet vårt er å delta på Inntaksmøtet, hvor du får detaljert oversikt over programmet, slik at du kan avgjøre om dette kan passe for deg. Møtet er helt uforpliktende.

Book Inntaksmøte Om oss Vårt program

Sentrale personer Innen funksjonell medisin og persontilpasset medisin

Gregory Bateson

Gregory Bateson var en britisk sosialantropolog, biolog, systemteoretiker og kommunikasjonsteoretiker. Han var en del av Palo Alto gruppen og en av hovedarkitektene av systemteorien og systemisk forståelse. Systemisk tenkning er et helt sentralt fundament for funksjonellmedisin og persontilåasset medisin, men også en rekke andre områder av vitenskapen. Det er lite trolig at for eksempel kunstig intelligens ville vært mulig uten hans og kollegers forskning.  Bateson regnes som en av grunnleggerne av kybernetikken og viktig fundament for det som i dag kalles virtuell intelligens og maskinlæring. Bateson er også en av de viktigste teoretikerne som danner bakgrunn for systemisk familieterapi. Batesons intellektuelle innflytelse etter hans død har vært betydelig i mange disipliner, fra antropologi og filosofi til biologi og generell systemvitenskap.Til tross for sin tverrfaglighet og sin antropologiske utdannelse, regnet Bateson seg primært som biolog.

Han var tidlig professor på University of Palo Alto, California, hvor Bateson utviklet dobbeltbindings-teorien og senere ble en ledende forsker og anerkjent internasjonalt anerkjent multi-vitenskapsmann.

I 1976 ble han valgt til stipendiat ved American Academy of Arts and Sciences, og California-guvernør Jerry Brown utnevnte ham til Regents of the University of California.

Mark Hyman

Mark Hyman var i mange år president i vår bransjeorganisasjon IFM www.ifm.org og har viet sin karriere til å identifisere og adressere de underliggende årsakene til sykdom og bekjempe epidemien av kroniske sykdommer. Han har tidligere vært helsepolitisk rådgiver for den amerikanske presidenten, en syv ganger # 1 New York Times bestselgende forfatter og en internasjonalt anerkjent leder innen helsearbeid.
Dr. Hyman ble i 2009 tildelt Linus Pauling Award for “Leadership in Functional Medicine”. I tillegg til en lang rekke verv sitter han også i styret for rådgivere av Memhet Oz HealthCorps, som bekjemper fedmeepidemien ved å utdanne studentene i amerikanske videregående skoler om ernæring, trening og mental helse. Han arbeidet også frivillig for “Partners in Health” hvor han bidro umiddelbart med å lede en stor innsats etter jordskjelvet i Haiti. Mark Hyman ble introdusert for Funksjonell Medisin da han selv fikk en alvorlig kronisk sykdom tidlig i hans karriere, var kvikksølvsorgiftet og hadde ME-symptomer – men er i dag symptomfri og har et svært høyt funksjonsnivå. Mark Hyman var ansvarlig for å bygge opp det prestisjefylte Center for Functional Medicine ved Cleveland Clinic, og han bistår nå en rekke amerikanske sykehus med å implementere persontilpasset medisin og Funksjonellmedisin i sin virksomhet.

Dr Rangan Chatterjee

Rangan Chatterjee er kanskje den mest innflytelsesrike legen i Storbritannia i dag. Som legestjerne i BBC programmet «doctor in the house» har han hjulpet mange briter med å få bedre helse ved å påvirke viktige livsstilsfaktorer.  Han er også legen og spesialisten som ikke fikk hjelpen han trengte når sønnen hans ble syk, og som da tok videreutdanning i Funksjonellmedisin. Kunnskapen han fikk gjorde at han kunne hjelpe sin sønn – men også nå resten av Storbrittania og verden som det britiske øyrikes største kjendisdoktor. Han sier på sine nettsider: «Jeg har viet livet mitt og har tilbrakt år og tusenvis av timer på trening med toppeksperter og klinikere over hele verden for å komme til bunns i det som gjør oss syke og holder oss sunne. Jeg vil dele det jeg har lært, slik at du kan ta kontroll over din egen helse – for flertallet av pasientene mine trenger ikke en pille, de trenger en livsstilsresept.»

Amy Yasko

En pioner i bruk av genetiske tester er dr. Amy Yasko. Hun har over 10 års erfaring fra genetisk konvensjonell forskning, og ble tidlig anerkjent som et av de største forskertalentene i verden. Det var før hun bestemte seg for å vie all sin tid til å hjelpe autister og andre som sliter med kognitive så vel som mentale ubalanser og kroniske sykdommer. Ryktene om de gode resultatene hun oppnådde med sin genetiske tilnærming spredte seg raskt, og ventetiden på å få en konsultasjon hos Amy nærmet seg 5 år. Siden etterspørselen etter hjelp langt overskred hennes evne til å hjelpe med individuelle konsultasjoner, bestemte hun seg for å dele sin kunnskap på internett. Via www. dramyyasko.com finner du nå fri tilgang til for-tolkningene på de genetiske testene som hun anbefaler. Det betyr ikke at Amy ikke anbefaler å konsultere en erfaren behandler innen funksjonell medisin ved problemer som ellers krever medisinsk ekspertise. Men som andre som følger prinsippene i funksjonell medisin og persontilpasset medisin, legger hun stor vekt på at pasientene skal ha grunnleggende kjennskap til sin egen biokjemi, og ta aktivt grep om egen helse.

Alessio Fasano

Alessio Fasano er professor på Harvard Medical School og tidlig kjent som forskeren som oppdaget cøliaki men som nå er anerkjent som en av de aller fremste forskerne i verden på kroniske betennelser og autoimmunitet. Han ble verdenskjent etter at han i 2009 fikk publisert en omfattende artikkel i Scientific American om hvordan lekk tarm, gener og miljøfaktorer sammen utgjør årsakene til de fleste autoimmune sykdommer. Senere har han uttrykt at han ikke klarer å se hvordan det kan være mulig å utvikle autoimmun sykdom uten lekk tarm. I de senere årene har han blitt stadig mer opptatt av hvordan maten vi spiser og livsstilen vår påvirker mikrobene i tarmen – som igjen kan være avgjørende for både utvikling av eller reversering av en «lekk tarm» situasjon. Og dermed helt sentralt i utvikling av kroniske betennelser, mener han.

William Walsh

I boken Nutrient Power – Heal your biochemistry heal your brain (2012) – refererer William Walsh til Isaac Newton. Han sa at fremgang i vitenskapen kommer lett når man står på skuldrene til giganter. Det er en ydmyk holdning store vitenskapsmenn verdig. I historien til funksjonell medisin er det mange giganter, og Walsh har hatt æren av å samarbeide med flere. Walsh tok doktorgrad i kjemi men ble mer interessert i mental helse. Det startet da han på 1970-tallet som frivillig hjalp tidligere fengselsfanger. Han la merke til at foreldrene til ”fengselsfuglene” uttrykte at de hadde vært annerledes enn sine søsken allerede fra tidlig barnsben av. Det satte Walsh på leting etter biokjemiske avvik og karaktertrekk hos de som er tilbøyelig til å ty til vold og kriminalitet. Han etablerte the Health Research Institute i 1982 og senere det ideelle Pfeiffer Treatment Center. Walsh har studert 30 000 pasienter de siste 38 årene innen et bredt område av kognitive og mentale ubalanser: adferdsforstyrrelser, ADHD, autisme, depresjon, angst, bipolare forstyrrelser, schizofreni og Alzheimer sykdom.
I sin database har han samlet ikke mindre enn 3 millioner biokjemiske måledata fra disse pasientene. De kliniske erfaringene i diagnose og behandling oppsummerer han pedagogisk og lærerikt i nevnte bok: Nutrient Power – Heal your biochemistry heal your brain. Walsh er også anerkjent som en av verdens fremste spesialiteter på massemorderes biokjemi, og blir hyppig benyttet av både FBI og Scotland Yard.

Linus Pauling

Syntetiske molekyler som ikke finns i planter eller menneskekroppen har ingen høy kurs i funksjonell medisin. Naturlige molekyler foretrekkes. Linus Puling var grunnlegger av næringsmiddelterapien. Pauling er ikke noen hvem som helst som en av vårt tids største vitenskapsmenn. Linus Pauling, som har æren av å vinne to nobelpriser. Pauling gjorde blant annet et viktig grunnarbeid i utforskingen av vitamin C, blant annet i behandlingen av infeksjoner og kreft. Som mange andre som har jobbet for naturlige alternativer til syntetisk patentmedisin, har også Pauling blitt møtt av motarbeidelse og diskreditering av det medisinske etablissementet og legemiddelbransjen.

Justin Sonnenburg

Justin Sonnenburg er mikrobiolog og professor ved Stanford University. Han og hans kone Erica driver et stort et stort team og er i dag anerkjent som blant verdens fremste forskerne på forståelsen av mikrobiomet og dets påvirkning på helsa. The Sonnenburg lab mener at ubalanser i mikrobiomet som følge av overhygiene, vestlig kosthold og livsstil og nedgang i inntak av fiber fører til såkalt dybiose og er en viktig bidragsyter til bølgen av kroniske sykdommer i den vestlige verden. Steven og Erica Sonnenburg har sammen skrevet boka «the good gut» hvor de oppsummerer gjeldene kunnskap om tarmmikrobiomet og hvordan det påvirker menneskers helse.

Steven Gundry

Steven Gundry var tidligere en av USAs mest anerkjente hjertekirurger og hjerteforskere. Men Dr. Steven Gundry er nå kanskje best kjent som forfatter av «The Plant Paradox». Mens han tidligere har vært en svært anerkjent forsker ved Yale og hjertekirurg, spesialiserer nå Gundry seg på å behandle pasienter med fokus på mat og optimalisering av mage og tarm. Han har tidligere vært direktør for The International Heart og Lung Institute Center for Restorative Medicine. Og før det var han en kliniker og kirurg tilknyttet National Institutes of Health, hvor han blant annet gjorde viktige oppfinnelser forbundet med akutte hjerteinfarkt som benyttes over hele verden i dag. Han har også vært professor i kirurgi og pediatri ved Loma Linda School of Medicine og leder av Department of Cardiothoracic Surgery ved Loma University Medical Center. Når han først annonserte sin overgang til å fokusere på kosthold og mage og tarm møtte han stor skepsis fra tidligere kolleger og andre. Men nylig er han igjen tatt inn i varmen i American Heart Association og hans tidligere kolleger der har publisert hans oppsiktsvekkende resultater for mennesker med autoimmune tilstander ved bruk av lektinfritt kosthold kombinert med probiotika og polyfenoler.

Abram Hoffer

Psykiateren Abram Hoffer var i 50-åra en ruvende skikkelse innen psykiatrien i Canada. Men han ble etter hvert også omstridt da han var kritisk til legemiddelindustrien og til psykiatrien for sin vekt på psykosomatisk psykoanalyse og for det han anså som mangel på tilstrekkelig definisjon og måling. Hoffer mente at biokjemi og menneskelig fysiologi i større grad kunne brukes i stedet. Han ble også kjent for å bruke høye doser av vitaminer i behandlingen av psykiske lidelser. Han syntes legestudiet i liten grad oppmuntret legene til å tenke selv, og at de primært ble utdannet til å foreskrive medisiner etter standardiserte protokoller. Hoffer og kollegaen Humphrey Osmon utførte på 1950-tallet 6 dobbelt blindet placebokontrollerte studier på effekten av megadoser med niacin (vitamin B3) i behandlingen av schizofrene. Behandlingen hadde spesielt god effekt blant unge personer som nylig hadde fått diagnosen. Etter mange års forskning anbefalte Hoffer en protokoll basert på Niacin, Folsyre, vitamin B12, vitamin C, essensielle fettsyrer, og en spesiell diett. Schizofreni er en sekkepost av psykoser med mange forskjellige symptomer og personlighetstrekk. Utvalget av skreddersydde protokoller ble større med økte kliniske erfaringer.

Carl Kurt Pfeiffer

Hoffers arbeid inspirerte den amerikanske legen Carl Pfeiffer til å studere betydningen av ernæring og næringsstoffer i mental helse. På slutten av 1950-tallet forsket han på pasienter på et mentalsykehus. Et case er illustrerende for Pfeiffers oppdagelser: Han registrerte abnorme kjemiske verdier i blodet til en katatonisk pasient som nærmest hadde vært helt paralysert og uten bevegelse i en hel måned. Pfeiffer behandlet mannen med en intravenøs cocktail av aminosyrer, vitaminer og mineraler. Mannen ble markant bedre, men ingen andre enn Pfeiffer trodde at bedringene kunne komme av de ekstra næringsstoffene. Pasienten ble derfor tatt av protokollen, og ble katatonisk igjen. Selv om Pfeiffer gjentok suksessen gang på gang etter at pasienten ble tatt av nærings- tilskuddene, var det ingen som godtok at behandlingen med vitaminer og mineraler virket. Pfeiffer gikk egne veier, og etablerte Princeton Brain Bio Center i New Jersey. Tilsammen har Pfeiffer evaluert mer enn 20 000 schizofrene. Hans største bidrag til funksjonell medisin er oppdagelsen av ulike schizofrene biotyper basert på biokjemiske ulikheter og særtrekk: Hver type med distinkte kjenne- tegn for symptomer og blod/urin-kjemi, og dertil skreddersydd behandlingsprotokoll for kosttilskudd og diett. Carl Pfeiffers er kjent for utsagnet: ”for hvert legemiddel som kan være til fordel for en pasient så er det en naturlig substans som kan utrette samme effekt”.

Roger Williams

Oppdagelsen av vitaminene tidlig på 1900-tallet var viktig for utviklingen av funksjonell medisin. Essensielle næringsstoffer var endog ikke det som påkalte størst interesse blant forskere og leger i 1930- og 1940-årene. De var mer oppslukt av den lukrative og raskt voksende moderne farmasøytiske vitenskapen. Biokjemikeren Roger Williams var et unntak. Han sto bak oppdagelsen av vitamin B5 (pantotensyre) og bidro mye i forståelsen av vitamin B9 (folat). Etter en noe merkverdig opplevelse han hadde som pasient på et sykehus en gang i 1930-årene ble han også opptatt av hvor ulike alle er rent biokjemisk: Han skulle opereres og fikk en injeksjon med morfin for å falle i søvn. Effekten ble derimot den motsatte av forventet. Legene prøvde med forsterket dose, følgelig at Roger ble stadig mer våken og urolig. Hendelsen motiverte han til å studere biokjemisk individualitet, som resulterte i boken Biochemical Individuality i 1956. Her skriver han: ”Nedarvede forskjeller påvirker strukturen og stoffskifte i hver celle, og bestemmer farten og effektiviteten i hvordan cellene utfører sine essensielle funksjoner.” Roger Williams satte et vitenskapelig stempel William Shakespeare sitat: En manns mat en annen manns gift.

Få nyheter om forskning, persontilpasset medisin og funksjonellmedisin