Kan virus som dreper bakterier være løsningen på antibiotikaresistens?

Også i Norge har man nå fattet interesse for disse virusene som dreper bakterier – vi ser på hva bakteriofager er.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss. Vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Vi kunne nylig lese både i Aftenposten og flere andre medier, som NRK, at en døende 17 årig jente fra storbritania kun ble gitt smertelindring da det ikke var flere behandlingsalternativer igjen. Som et siste forsøk ønsket moren at jenta skulle behandles med bakteriofager, som vi i vesten har relativt lite erfaring med. Jenta overlevde og har fått overskrifter verden over, og du kan lese alt om denne historien i Science. Men hva er bakteriofager? og hvor nytt er egentlig dette?

Bakteriofager er «bakteriespisere»

Bakteriofager, eller bare fager, er virus som infiserer og replikerer seg/deler seg i bakterier. Mange forskere mener Bakteriofager har stort potensial for å bekjempe antibiotikaresistens og andre helseutfordringer.

Bakteriofager infiserer bakterier og er i stand til å endre eller ødelegge dem. Det er derfor man kan kalle dem bakterie-spisere.

Det eksisterer tusenvis av fager, hver utviklet for å infisere bare en type eller noen få typer bakterier. Som andre virus, kan de ikke replikere av seg selv, men må bruke det reproduktive maskineriet i bakterier. For å gjøre det, fester de seg til en bakterie og setter inn sitt genetiske materiale. Fagene ødelegger deretter cellen, splitter den åpen for å frigjøre nye viruspartikler for å fortsette prosessen. Når jobben er ferdig, blir de utskilt av kroppen.

Fremveksten av patogene bakterier som er resistente mot de fleste, om ikke alle, antimikrobielle preparater som er tilgjengelige, er blitt et kritisk problem i moderne medisin, særlig på grunn av den samtidige økningen i immunsuppressive pasienter. Utvikling av alternative antiinfeksjonspreparater er blitt en av de høyeste prioriteter innen moderne medisin og bioteknologi. Og bakteriofager er en av de mest lovende strategiene.

Et unikt argument for bakteriofager er deres vertsspesifisering (at de virker svært spesifikt), noe som betyr liten eller ingen skade på «gode» nabobakterier, og de fører ikke til utvikling av resistens i andre bakterier. Det er også rapportert få eller ingen bivirkninger.

Før oppdagelsen av antibiotika ble det antydet at bakterielle infeksjoner kunne forebygges og / eller behandles ved bruk av bakteriofager. Selv om de tidlige kliniske studiene med bakteriofager ikke ble fulgt opp i USA og Vest-Europa, fortsatte fagene å bli benyttet i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa. Resultatene av disse studiene ble utbredt publisert i ikke-engelske (hovedsakelig russiske, georgiske og polske) tidsskrifter og var derfor ikke lett tilgjengelige for det vestlige vitenskapelige miljøet.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Oppdagelsen av Bakteriofager

Bakteriofager ble «offisielt» oppdaget for over 100 år siden av Felix d’Herelle, en fransk-kanadisk mikrobiolog ved Institut Pasteur i Paris.

Oppdagelsen av d’Herelle er ofte forbundet med et utbrudd av alvorlig dysenteri blant franske tropper stasjonert ved Maisons-Laffitte (i utkanten av Paris) i juli-august 1915, selv om d’Herelle først observerte bakteriofag-fenomenet i 1910 mens han studerte andre mikrobiologiske fenomener i Mexico. Flere soldater ble innlagt på sykehus, og d’Herelle ble bedt om å undersøke utbruddet. Han tok da fekalprøver (avføring) av pasientene. Det var da d’Herelle observerte små, klare områder, som han i utgangspunktet kalte tapper og senere plakk. D’Herelles mente at det var forårsaket av et virus som kunne parasitere bakterier. Navnet ble dannet fra «bakterier» og «fagin» (å spise eller fortære, på gresk), og var ment å bety at fagene «spiser» eller «fortær» bakterier.

D’Herelle fortsatte aktivt studier av bakteriofager og fremmet sterkt ideen om at fager var levende virus – og ikke «enzymer» som mange av hans medforskere trodde.

Ikke lenge etter oppdagelsen brukte d’Herelle fager til behandling av dysenteri, i det som trolig var det første forsøket på å bruke bakteriofager terapeutisk. Studiene ble gjennomført på Hôpital des Enfants-Malades i Paris i 1919 og de begynte med administrering til en 12 år gammel gutt med alvorlig dysenteri. Pasientens symptomer opphørte etter en enkelt administrering av d’Hereles antidysentery fag, og gutten ble helt frisk etter få dager. Effekten av fagpreparatet ble «bekreftet» kort tid etterpå. Resultatene av disse studiene ble imidlertid ikke umiddelbart publisert, og derfor ble den første rapporterte anvendelsen av fager i 1921 hvor det ble benyttet bakteriofager til å behandle stafylokokker-hudsykdom. Forfatterne rapporterte regresjon av infeksjonene innen 24 til 48 timer. Flere like lovende studier fulgte  og oppmuntret av disse tidlige resultatene fortsatte d’Herelle og andre studier av terapeutisk bruk av fag. I tillegg begynte flere med  aktivt kommersiell produksjon av fager mot ulike bakterielle patogener.

D’Herelles kommersielle laboratorium i Paris produserte minst fem fagpreparater mot ulike bakterielle infeksjoner. Preparatene ble markedsført av det som senere ble det store franske selskapet L’Oréal. Terapeutiske fager ble også produsert i USA. På 1940-tallet produserte Eli Lilly Company syv fagprodukter til menneskelig bruk, inkludert preparater rettet mot stafylokokker, streptokokker, Escherichia coli og andre bakterielle patogener. Preparatene ble brukt til å behandle ulike infeksjoner og ved akutte og kroniske infeksjoner i øvre luftveiene m.fl.  Med introduksjonen av antibiotika opphørte kommersiell produksjon av terapeutiske fag i det meste av den vestlige verden. Likevel fortsatte fagene å bli brukt terapeutisk sammen med eller i stedet for antibiotika-i Øst-Europa og i det tidligere Sovjetunionen. Flere institusjoner i disse landene var aktivt involvert i terapeutisk fagforskning og -produksjon, med aktiviteter sentrert ved Eliava-instituttet for bakteriefag, mikrobiologi og virologi (EIBMV) fra det georgiske vitenskapsakademiet, Tbilisi, Georgia og Hirszfeld-instituttet for immunologi og Eksperimentell terapi (HIIET) av det polske vitenskapsakademiet, Wroclaw, Polen.

Eliava Institute i Georgia ble grunnlagt i 1923 av Giorgi Eliava, en fremtredende georgisk bakteriolog, sammen med Felix d’Herelle. D’Herelle tilbrakte flere måneder i Georgia sammen med Eliava og andre georgiske kolleger, og han hadde til hensikt å flytte til Tbilisi permanent (en hytte bygget for bruk er fortsatt på instituttets område). Men i 1937 ble Eliava arrestert av Stalins politistyrker. D’Herelle var  frustrert og desillusjonert, og kom aldri igjen tilbake til Georgia. Likevel overlevde instituttet og ble senere en av de største anleggene i verden engasjert i utviklingen av terapeutiske fagpreparater. Instituttet har i perioder hatt over 1200 forskere og og produsert fagpreparater (ofte flere tonn om dagen) mot et dusin bakteriepatogener, inkludert Stafylokokker, Pseudomonas, Proteus og mange andre patogener.

Hirszfeld-instituttet Polen ble grunnlagt i 1952, og dets ansatte har vært aktivt involvert i fagterapiforskning siden 1957, da terapeutiske fager ble brukt til å behandle Shigella-infeksjoner. Instituttets bakteriofaglaboratorium  har utviklet og produsert fager for behandling av blodforgiftning og lunge- og urinveisinfeksjoner samt postoperative og postraumatiske infeksjoner. I mange tilfeller har fager også blitt brukt mot multiresistente bakterier som var resistente mot konvensjonell behandling med antibiotika.

Bakteriofagene ligner på antibiotika ved at de har en bemerkelsesverdig antibakteriell virkning. Terapeutiske fager har imidlertid noen mulige fordeler i forhold til antibiotika, og fager har blitt rapportert å være mer effektive enn antibiotika ved behandling av visse infeksjoner hos mennesker. For eksempel, i en studie ble Staphylococcus aureus fag brukt til å behandle pasienter som hadde purulent sykdom i lungene . Ingen bivirkninger ble observert hos noen av pasientene, inkludert de som fikk fag intravenøst. Totalt ble det observert fullstendig helbredelse hos 82% av pasientene i den fagbehandlede gruppen, i motsetning til 64% av pasientene i den antibiotikabehandlede gruppen. Interessant var prosentvis helbredelse i gruppen som mottok fager intravenøst ​​enda høyere, 95%.

Med de store utfordringene vi nå opplever med antibiotikaresistens så har forskerne nå igjen begynt å fokusere på bakteriofager. 

Forsøk med gule Stafylokokker

For å infisere en bakterie, må en bakteriofag først gjenkjenne strukturer på den bakterielle celleveggen og holde seg til den. Professor Thilo Stehle og andre forskere fra Collaborative Research Center 766 (The Bacterial Cell Envelope) ved  University of Tübingen, har nylig undersøkt denne mekanismen. De fokuserte i sine studier på den patogene bakterien Staphylococcus Aureus (Gule Stafylokokker) og fag Phi11, som infiserer Stafylokokker.

Forskerne identifiserte et fagprotein som formidler gjenkjennelsen av reseptoren på bakterien. Forskerne publiserte sitt arbeid i to nyere artikler i tidsskriftet Scientific Reports. Resultatene kan bidra til utviklingen av nye terapier mot bakterielle infeksjoner.

I artikkelen kan man videre lese at fager går inn i bakteriens gener og «skjuler» seg til de reaktiveres under visse forhold og initierer ødeleggelse av cellen.

Naturens nano-maskiner i tarmen

Forskere undersøker nå i en ny studie publisert i British Journal of Pharmacology utfordringene og mulighetene for å utvikle fag som helsefremmende, kommersielt levedyktige biofarmasøytiske midler.

I studien har Amanda Forde, PhD, og ​​Colin Hill, PhD, fra APC Microbiome Institute ved University College Cork, i Irland, funnet ut at fager har komplekse forhold til bakterier i tarmene som kan påvirke helse og sykdom. Fagene kan endre den mikrobielle balansen i et økosystem gjennom en intrikat predator-bytte-strategi, og da de er de mest omfattende biologiske enhetene på jorden, ville det være merkelig å ignorere eller undervurdere deres kraft og potensial, «sa dr. Forde. Hun forklarte at fag overstiger bakterier med en faktor på 10 til 1, og at de har blitt foreslått som behandling ved resistente eller tilbakevendende tarmsykdommer.

«Vi pleier å tenke på fag som naturens» nano-maskiner «, selvforsynte komplekse biologiske overlevelsesmaskiner som er i stand til å replikere seg selv raskere enn noe annet biologisk materiale, sier Dr. Hill. «De er svært varierte, svært dynamiske og svært målrettede, og når antibiotikaresistente «superbugs» fortsetter å dukke opp rundt om i verden, kan de være blant våre beste allierte i fremtiden.»

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Fagbehandling reddet dødssyk professor med multiresistent bakteriell infeksjon

Forskere og leger ved Universitetet i California San Diego School of Medicine, har lykkes ved å bruke bakteriofager for å behandle en pasient, Tom Patterson, en 69-årig professor ved UC San Diego School of Medicine, som var nær døden med en multiresistent bakterie.

Forskerne sier at case-studien kan være en annen katalysator for å utvikle ny behandling for den voksende globale trusselen mot antimikrobiell resistens, som WHO anslår, vil drepe minst 50 millioner mennesker per år innen 2050. Basert på suksessen i denne saken skal UC San Diego åpne et nytt senter for å fremme forskning og utvikling av bakteriofagbaserte terapier.

«Da det ble klart at alle antibiotikum hadde mislyktes, at Tom kunne dø, søkte vi en nødsituasjonsundersøkende ny medisinsk søknad fra FDA for å prøve bakteriofager, sier Robert» Chip «Schooley, MD, professor i medisin, sjef for Divisjonen for smittsomme sykdommer ved UC San Diego School of Medicine.

«Vi vet at han er den første pasienten i USA med en overveldende systemisk infeksjon som behandles med denne tilnærmingen ved hjelp av intravenøse bakteriofager. Fra å være i koma og nær døden, er han nå frisk nok til å gå tilbake til arbeidet.

Historien begynner i slutten av 2015. Tom Patterson, PhD, en 69-årig professor ved det Psykiatriske instituttet ved UC San Diego School of Medicine, og hans kone, Steffanie Strathdee, PhD, sjef for divisjonen for global offentlig helse ved medisinske instituttet. Tom ble diagnostisert med pankreatitt – betennelse i bukspyttkjertelen – men standardbehandlingen hjalp ikke.

Pattersons tilstand ble forverret, han hadde blitt smittet med en multiresistent stamme av Acinetobacter baumannii, et opportunistisk og ofte dødelig patogen. Det oppsto komplikasjoner og Patterson opplevde umiddelbart septisk sjokk, blodforgiftning. Hjertet hans begynte løpe løpsk og han kunne ikke puste – før han går i koma. Han var  i ferd med å dø.

En kollega ved sykehuset nevnte at en venn hadde reist til Tblisi, Georgia for å gjennomgå «fagbehandling» for en vanskelig tilstand og hadde blitt «mirakuløst helbredet». Med hjelp fra kolleger i Georgia så fikk Tom injisert bakteriofager intravenøst.

Det er anslått at det er mer enn ti millioner billioner trillioner fager på jorden, mer enn alle andre organismer på, inkludert bakterier, kombinert. Hver er utviklet for å infisere en bestemt bakteriell vert for å replikere – uten å påvirke andre celler i en organisme.

Tom våknet fra koma i løpet av tre dager etter starten av fagbehandlingen.

Legene oppdaget at bakterien til slutt utviklet resistens mot fagene, men teamet kompenserte ved kontinuerlig å tilpasse behandlingen med nye fagstammer.

«Fagterapien har virkelig vært et mirakel for meg, og det kan bety at millioner av mennesker kan bli kurert fra multi-resistente infeksjoner i fremtiden. Det har vært et slags privilegium.»

Tom Patterson, Professor og fag-pasient.

Behandling med Bakteriofager

Bakteriofager har mange egenskaper som gjør dem potensielt attraktive som terapeutiske midler. De er svært spesifikke og svært effektive for målrettede patogene bakterier, trygge samt raskt modifiserbare for å bekjempe fremveksten av nyoppståtte bakterielle trusler. Selv om det er et stykke igjen før dette kan brukes bredt mener forskere at det er tilstrekkelig med data- og et desperat nok behov for å finne alternative behandlingsmodaliteter mot raskt voksende antibiotikaresistente bakterier for å garantere videre forskning på fagbehandling. Faktisk er det slik at noen bakteriofager for enkelte E-coli bakterier allerede er FDA godkjent i USA og selges som kosttilskudd.

Behandling med en rekke andre bakteriofager rettet mot andre patogener har i mange år vært – og er fortsatt tilgjengelig ved flere institusjoner rundt om i verden, deriblant Georgia.

Denne artikkelen er basert på flere bredt publiserte studier. Du kan lese alle her Antimicrob Agents Chemother , Science Daily , The British journal of Pharmacological og Nature.Du kan også lese hele historien om Tom Patterson her

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

Om Funksjonellmedisinsk Institutt

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Det er en jungel av helse- og kostholdsråd i media og sosiale medier. Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap kan være avgjørende for at vi skal kunne ta gode valg for helsa vår og ha muligheten til å leve et langt liv med god helse. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har de nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Alle våre tilknyttede selvstendige leger har lang erfaring fra allmennpraksis eller sykehus, og har tatt videreutdanning i Funksjonellmedisin i USA.

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Våre tjenester

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer mye ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.