Melk, gluten og autoimmunitet.

Det er nå godt forstått at maten vi spiser er en viktig miljøfaktor ved autoimmune tilstander – og særlig melk og gluten.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

I denne tredje, av en serie artikler om den «stille» epidemien med autoimmune, immunologiske og nevro-inflammatoriske tilstander, ser vi på hva forskerne mener om knytningen mellom melk og gluten og disse tilstandene.

Aristo Vojdani, PhD, MSc, MT og Datis Kharrazian PhD, DHSc, DC, MS, MMSc, FACN er to ledende immunologer og forskere i verden og har spesialisert seg på å forstå underliggende årsaker til autoimmunitet. Vojdani er adjunct Associate Professor ved Loma Linda University og Lincoln College of Professional og National University of Health Sciences. Dr. Kharrazian er klinisk professor ved Loma Linda University School of Medicine.

Vojdani fastslår i en studie publisert i 2014 at i forhold til proteiner i maten har det blitt tydelig fastslått at forskjellige proteiner og peptider i melk og hvete er involvert i autoimmune sykdommer. Melk inneholder mer enn 400 forskjellige proteiner, hvorav de fleste har over 150 aminosyrer. Aminosyrer som etterligner kollagen kan indusere revmatisme, mens de som etterligner nevrale celle-antigener kan indusere multiple sklerose (MS) eller andre nevro-immune tilstander.

Han fastslår videre at kunnskapen om melk og gluten og kryssreaksjoner er nå godt forstått, men er mest sannsynlig bare toppen av et isfjell og at dette også potensielt kan gjelde også andre matvarer.

De to anerkjente forskerne har sammen med sine team utført en studie hvor de gjennomgår gjeldene kunnskap om knytningen mellom autoimmunitet og melk og gluten. Målet med denne studien var å forstå om det er tilstedeværelse av antistoffene IgG, IgM og IgA mot to hvete og melk i et relativt stort antall prøver.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Hvete, melk og deres antigener har i en rekke studier vist å være involvert i nevro-immune forstyrrelser og man har funnet sameksistens med deres antistoffer mot forskjellige nevrale antigener.

Antistoff og antigen: Organismens evne til å utvikle immunitet skyldes særlig en type hvite blodceller som kalles lymfocytter. Lymfocyttene danner antistoffer mot fremmede stoffer (antigener) i organismen. (Sml)

Forskerne sier det er store individuelle forskjeller men at at en gruppe mennesker med immunologiske utfordringer reagerer og produserer signifikante nivåer av antistoffer mot hvete og melkeantigener, som igjen kryssreagerer med forskjellige nevrale antigener – som potensielt kan ha bredere nevro-inflammatoriske implikasjoner.

Forskerne skriver i sin studie at for enkelte mennesker kan det å konsumere visse matvarene være en patologisk, muligens livstruende aktivitet. Det er derfor den romerske filosofen Lucretius for mange år siden sa at «en manns mat kan være en annen manns gift». Slik er tilfellet med matallergi og mat-reaskjoner. Diskusjonen om matallergi og andre reaksjoner, spesielt med hensyn til gluten og kasein, og tilhørende helseproblemer har økt det siste tiåret. Klassisk matallergi (IgE) blir stadig mer utbredt og anerkjent i vårt samfunn. Det anslås at 5% -6% av barn og 3% -4% av voksne kan ha IgE-mediert eller «umiddelbar» type overfølsomhet overfor ulike mat-antigener.

Mens de IgE-medierte matallergiene blir stadig mer anerkjent, så er reaksjoner som ikke er IgE-mediert langt mer komplekst, siden prosentandelene kan variere fra ett mat-antigen til et annet, og til og med fra kjønn til kjønn og sted til sted. For eksempel er det nå i ferd med å komme en ny diagnose «non-celiac gluten sensitivity», altså en glutenintoleranse som ikke er Cøliaki. Forskerne har nå forsøkt å forstå forskjellene mellom de to. Resultatene fikk dem til å forstå at kontinuerlig eksponering for miljøfaktorer, som en hvete antigen-indusert betennelse i lengre tid, kan føre til inflammatorisk tarmsykdom eller Crohns sykdom.

Faktisk har det vist seg at både «non-celiac gluten sensitivity» og Cøliaki er relatert til mange autoimmune tilstander, inkludert type 1 diabetes, leddgikt og til og med nevroautoimmune tilstander, slik som multippel sklerose (MS) og mange andre.

De to amerikanske professorene skriver videre at melkproteiner er de vanligste matallergene som påvirker små spedbarn og noen barn og voksne. Store allergifremkallende proteiner i melk er a-kasein, β-kasein, K-kasein og β-laktoglobulin.

De forklarer videre at i tillegg til IgE-mediert ku-melkallergi er det økende bevissthet om at tidlig forbruk av kumelk kan gi en økt risiko for utvikling av autoimmune sykdommer. Disse funnene støttes av påvisning av signifikant høyere nivåer av IgG og IgA antistoffer hos syke sammenlignet med normale kontroller. I disse studiene ble det konkludert med at aktiv immunrespons mot ku-melkproteiner spiller en antatt rolle i patogenesen av autoimmune lidelser.

Forskerne viser også til komplekse kryssreaksjoner, altså at to antigener har molekyler som ligner på hverandre og at immunsystemet ikke klarer å skille dem – og kan sette i gang et angrep på begge.

kryssreaktivitet mellom hvete og melkproteiner

Forskerne fant antigenlignende eller kryssreaktivitet mellom hvete og melkproteiner. Det har også tidligere blitt vist at det er en høy grad av homologi eller kryssreaktivitet mellom melk og gluten. Denne kryssreaktiviteten mellom gliadin (protein i hvete) og kasein ble bekreftet i forskernes nyere studier hvor gliadin utviser sterk immunreaktivitet mot melkeproteiner.

Tidligere studier har også vist at melkprotein induserte et MS-lignende syndrom i en dyremodell og konkluderte med at forbruk av melkeprodukter kan modulere den patogene autoimmune responsen. De har også sett lignende responser med gliadin og autisme.

Lekk tarm og lekk hjerne

De viser også at ved en «lekk tarm» kan gliadin og melk-avledede peptider krysse tarmslimhinnen for å stimulere antigen-spesifikk immunrespons både lokalt i tarmen og systemisk. Videre viser de til lignende potensielle mekanismer i hjernen ved en «lekk hjerne», altså når blod-hjernebarrieren blir permeabel, så kan nevralvev-antigenene bli tilgjengelige for de kryssreaktive antistoffene og auto-reaktive lymfocyttene, som senere kan resultere i nevro-immunologiske forstyrrelser.

De forklarer også at det har blitt påvist at hvete- og melkeproteiner virker som molekylære etterligninger av cerebellar peptid og MOG. Altså at kryssreaktivitet mellom gliadin- og cerebellar peptider (proteinbiter som reagerer med lillehjernen), og mellom melkeprotein og et viktig protein som en del av hjernens immunforsvar som kalles MOG-peptider.

Aristo Vojdani konkluderer:

Foreliggende studier indikerer kollektivt at sirkulerende antistoffer tilstede hos pasienter med glutenintoleranse og cøliaki interagerer med forskjellige mat-antigener m.m. i forskjellige vev – noe som kan utløse aktiveringen av en inflammatorisk kaskade.

Aristo Vojdani, PhD, MSc, MT, Associate Professor ved Loma Linda University og Lincoln College of Professional og National University of Health Sciences.

Forskerne advarer: Det som skjer med miljøet – skjer også med oss.

Verden er nå i ferd med å forstå at vi nå står i en global miljøkrise ingen helt forstår rekkevidden av. Samtidig har vi sett en dramatisk økning av immunologiske tilstander som tidligere var sjeldne, som alle de autoimmune tilstandene og hjerneutviklingsforstyrrelser som autisme, Alzheimers og Parkinson. Forskerne er samstemte i at det ikke er endringer i genene våre som står bak, men at det må være kombinasjonen av en rekke miljøfaktorer.

Denne «epidemien» av tilstander vi ikke hører så mye om kaller forskere nå «miljøsykdommer». Du kan her lese den første artikkelen i serien hvor vi ser på hvordan en rekke av verdens ledende vitenskapsfolk nå tar til orde for å se på miljøkatastrofen som også en menneskelig helse-katastrofe. Vi ser også på hva hver og en av oss kan gjøre.

Du kan lese alle artiklene i serien «den stille epidemien» her.

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

Det som skjer med verden – skjer også med oss!

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastro epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap om kroppen, kosthold og helse potensielt kan være avgjørende for at man kan ta ansvar for sin egen helse – og dermed ha muligheten til å optimalisere helsa. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.