Ny grunnforskning: Mikrobiomets rolle i menneskelig utvikling.

Stor gjennomgang viser mikrobiomets rolle i menneskelig utvikling, evolusjonært, mor/barn og i ernæring og vekst – samt ser på hvordan ubalanser oppstår samt mulige terapier.

Funksjonellmedisinsk Institutt er en privat uavhengig institusjon som har som intensjon å fremme muligheten for hver enkelt av oss med egeninnsats å ta ansvar for eget liv og egen helse. Som blant andre det verdensledende amerikanske sykehuset Cleveland Clinic i USA så mener vi kunnskap om helse og kosthold for hver enkelt av oss – potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi bringer derfor videre ny interessant publisert forskning og kunnskap vi mener kan ha interesse for flere enn oss – men vi vil ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer.

Hvordan har mennesker utviklet seg sammen med mikrobene? Hvordan blir de overført fra mor til barn? Hvordan får vi en ubalanse i denne mikrobiotaen? Hva kan konsekvensen for helsa vår være? Og hvordan kan vi få opprettet denne balansen igjen?

Dette er spørsmål som Professor Maria Gloria Dominguez-Bello, Department of Biochemistry and Microbiology, Rutgers, the State University of New Jersey og et stort team med internasjonale forskere har forsøkt å svare på ved å gå gjennom gjeldene kunnskap på området. Studien er publisert i publikasjonen til British Society of Gastroenterology og BMJ, Gut.

Evolusjonen, mikrobene, dyr og menneskene.

Evolusjon av alle komplekse livsformer har skjedd i samarbeid med bakterier, de første livsformene på jorden. Den vert-mikrobiomiske superorganismen (verten er mennesket eller dyrene som mikrobene lever i eller på) ser ut til å ha utviklet seg sammen, og den mikrobielle komponenten påvirker vertshelsen i stor grad.

Denne samviklingen har sannsynligvis formet utviklende fenotyper i alle livsformer på denne overveiende mikrobielle planeten. Genotype og fenotype beskriver hvilke gener/genvarianter en organisme bærer på (genotype), og hva som kommer til uttrykk og er manifestert (fenotype).

Den menneskelige mikrobiotaen er samlingen av levende organismer på og i menneskekroppen. Mikrobiota ser ut til å i stor grad påvirke neste generasjon fra svangerskapet, via mors mikrobiota og immunrespons. Mikrobiota-økosystemene utvikles begrenset til de epitel-dekkede slimhinnene i kroppen. Epitelet, epitelvev, er cellelag som kler en utvendig eller innvendig kroppsoverflate, eller danner kjertler. Cellene kan ligge i ett eller flere lag (for eksempel er det ett lag i tarmen og fem i munnen). Som dekkepitel danner cellene en beskyttelse mot omgivelsene, som for eksempel mot bakterier, uttørking og solstråler. Du kan lese mer om forskningen på sammenhengen mellom «lekk tarm» og inflammatoriske tilstander her.

Mikrobiotaen utvikler også immunsystemet til verten (altså mennesket i denne sammenhengen), samtidig som den sørger for tidlig modulering av fysiologisk vertsutvikling og funksjoner for ernæring, immunitet og resistens mot patogener (potensielt sykdomsfremkallende) i alle aldre.

En «superorganisme»

Bakterier oppstod for 3,8 milliarder år siden, og den eukaryote celle (Eukaryot betyr at cellen har en kjerne som inneholder cellens arvestoff) linjen, som inkluderer mennesker, oppstod etter oksygenering av jordens atmosfære for 2,2-2,4 milliarder år siden. Sammen med blant andre sopp ble bakterier fritt levende enkle celler. Dermed er et dyr og mennesker holobiont (dyreverten sammen med dets utviklede mikrobielle samfunn) og består av dyreverten pluss den tilknyttede mikrobiotaen som bakterier, arker, sopp, protister, helminter og virus. Nyere forskning gjør det klart at vi og våres mikroorganismer ikke bør oppfattes som separate enheter, men sammen utgjør en «superorganisme» eller holobiont, hvor mikrobiomet spiller en vesentlig rolle for våres fysiologi og helse.

Gjennom prosessen med naturlig utvalg, evolusjonen, fører mutasjoner (Mutasjon er en varig forandring i en organismes arvestoff, altså i DNA-et) til evolusjonære tilpasninger til miljøforhold og økt utholdenhet i disse miljøene. Menneskelige miljøer har endret seg dramatisk under menneskelig evolusjon, og kostholdsendringer og eksponeringer mot hungersnød har vært et stort selektivt press. Selv om det er tegn på adaptive overlevelsesegenskaper for sult, er det fortsatt mye man ikke vet. Men hyppige endringer i miljøfaktorer kan faktisk føre til feiltilpasninger (tilpasninger som var fordelaktige når de først fant sted, men ikke lenger under nye miljøforhold). I dag utgjør modernisering og urbanisering nøyaktig denne utfordringen for menneskers helse.

Utviklingen av den menneskelige «superorganismen» (Gut)

Sammen med mikrobiotaen utviklet vertene/dyrene/menneskene et immunsystem som forhindrer mikrobiell kolonisering i kroppens topologiske indre. Vertsimmunsystemene utviklet komplekse mekanismer for å identifisere og ødelegge invaderende potensielt sykdomsfremkallende mikrober, enten de er «gunstige» mikrober eller «ugunstige» mikrober som kan krysse epitelet eller slimhinnebarrieren og inn i «forbudte» territorier. Immun-molekylene utviklet seg for mer enn 500 millioner år siden, og det er økende mengde bevis for at det medfødte immunsystemet – antimikrobielle peptider og et repertoar av gjenkjennings-reseptorer er utviklet som svar på behovet for å kontrollere epitelets koloniserende mikrobiota.

Det menneskelige immunsystemet begrenser mikrobiotaen til deres naturlige nisjer i kroppens ytre og slimhinner: epitelet som dekker kroppen (som hud og slimhinne) og tarmene, som strengt talt er et hulrør som tilfører kroppen tilføring av eksterne materialer (mat). Mikrobiotaen er derfor grensesnittet mellom kroppene våre og utsiden, og samspiller med miljøet (inkludert for eksempel mat, sollys, bading, kosmetikk) i dette grensesnittet. Mikrobiotaen er samtidig «selv» og «ikke-selv»: det er en del av vår biologi, men består av hurtig utviklende enheter som reagerer raskt på fysiologiske, økologiske og evolusjonære faktorer og eksterne forstyrrelser på måter som påvirker vår fenotype .

Tarmmikrobioten har vist seg å påvirke ulike fysiologiske prosesser som spenner fra fedme til energi-metabolisme, blodtrykkskontroll, glukose homeostase, koagulasjonsrisiko og til og med adferd. I hvert tilfelle er det mekanistiske bånd mellom tarmmikrober og metabolittene de genererer og vertreseptorer og fenotypiske responser.

Forståelsen av evolusjonen avgjørende.

Forskerne mener evolusjonære hensyn er avgjørende for å forstå naturen til mikrobielle-vert-interaksjoner, ulike tilstander og helsekonsekvenser og vil i tiden fremover bli forstått og brukt for å forebygge og behandle «moderne» sykdommer.

I pattedyr og mennesker forekommer befruktning i et immunologisk organ, livmoren. Imidlertid betyr immunitet i livmoren at ikke bakterier ikke har kolonisert overflaten, men samtidig ikke nødvendigvis sterilitet. Faktisk virker det som at noen bakterielle celler i livmorhalsen kan komme seg inn i sæden under befruktning og nå egget på tidspunktet for befruktning eller tidlig utvikling.

Menneskekroppen bærer faktisk representanter for alle grener av livets tre (Animalia-Homo sapiens, protozoer, sopp, arker og bakterier som en del av mikrobiotaen). Og mikrobiotaen har blitt overført gjennom generasjoner av mennesker.

Mikrobiotaen kan ha en indirekte virkning på fosteret via faktorer som ulike immunresponser eller mikrobielle metabolitter som krysser morkaken eller mer indirekte via faktorer som kan medføre epigenetisk (endring av genuttrykket) programmering i fosteret, for eksempel kosthold, stress eller annen eksponering, som også påvirker mors mikrobiota. Mors mikrobiota i tarm og vagina endres gjennom svangerskapet, og om disse endringene har adaptiv verdi for moren eller babyen, er fortsatt ukjent. Men flere mener nå at dette gjør at fosteret kan utlede energi fra mors blod mer effektivt, eller at butyratproduserende bakterier kan opprettholde tarmepitelfunksjoner og fremme immuntoleranse hos moren.

Per definisjon utvikler pattedyr seg med morkake, fødes gjennom mors svagina og drikker morsmelk under det første utviklingsvinduet der det oppstår bemerkelsesverdige forandringer. Dyr kan utvikles uten mikrobiota, som vist ved eksistensen av bakteriefrie mus, rotter, kyllinger og griser, men de har unormale fenotyper og får en rekke helseplager, og mikrobiotaen mener man nå er avgjørende for normal utvikling.

Superdietten morsmelken

Det er bakterier og mikrobiotaen som utvikler immunsystemet, metabolismen, hormon og nervesystemene hos nyfødte. Under naturlige forhold utvikler nyfødte og mikrobiotaen seg på en imponerende orkestrert måte under den ernæringsmessige, immunologiske, hormonelle og pre-biotiske (mat for de gunstige mikrobene) effekten av mors melk – en svært komplisert biologisk diett. Bakterier man får i løpet av prosessen inkluderer melkesyrebakterier og andre som forbruker substrater som er ufordøyelige for babyer (ufordøyelige melkeglykaner kjent som humant melke-oligosakkarider eller HMOer), er assosiert med spesifikke effekter på spedbarns mikrobiotasammensetting. Dette vil igjen påvirke immunforsvaret senere i livet. Melken inkluderer også urea og oksalat, to sluttprodukter av menneskelig metabolisme.

Hvorfor ville naturen inkludere slike ufordøyelige molekyler som man blant annet finner i mange grønnsaker i kostholdet til unge pattedyr? Det er kun gunstige mikrober som kan forbruke disse molekylene som karbon, nitrogen eller andre energikilder. Typer glykaner (sukkerarter ufordøyelige for menneskene og dyra) funnet i morsmelk kan forme spedbarnsmikrobotaen og den mikrobielle sammensetningen av morsmelk, spesielt av Bifidobakterium-arter. Forskerne bemerker graden av utvikling av sensoriske og motoriske evner i hjernen hos nyfødte under amming er bemerkelsesverdig.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt ca en gang per mnd på mail – meld deg på gratis her.

Avgjørende forståelse for menneskelig utvikling.

Forskerne mener forståelse av denne perioden, funksjonene til melke-glykaner og andre molekyler, og mikrobene som forbruker dem, er avgjørende for å forstå menneskelig utvikling.

Andre måter hvor mikrobiomet er involvert i utvikling inkluderer syntese av vitaminer under post-natal utvikling. Det er dårlig vitamin K-diffusjon gjennom morkake-barrieren, slik at nyfødte er født med lave vitamin K-nivåer. Senere vil intestinale (tarm) bakterier produsere vitamin K2, og eldre barn vil konsumere det fra grønnsaker. K-vitamin er nødvendig blant annet for viktige mekanismer i leveren.

Ofte sier klinikere at nyfødte mangler vitamin K, men igjen, fra det evolusjonære perspektivet, må vi spørre hvorfor dette ble valgt under vår utvikling. På samme måte er det antatt at babyer som utelukkende ammer, kan få mangel på vitamin B12 på grunn av mangelen på fast føde som er rike på dette vitaminet. Men kan vi konkludere at spedbarn mangler disse vitaminene og bør få tilført disse? Svaret på dette spørsmålet er viktig, siden kliniske tolkninger fører til folkehelsemessige tiltak som påvirker millioner av spedbarn, for eksempel det, av mange, anbefalte vitamin K til nyfødte. Vi må forstå vår biologi først, før vi definerer patologiske scenarier og griper inn. Mye forskning er nødvendig for å identifisere tilpasninger som vi må respektere, og deretter definere mangler som bør korrigeres.

Mikrobiotaen og immunforsvaret.

Mikrobiota-utviklingen fra fødselen av følger dynamiske forandringer. Umiddelbart etter fødselen ser det ut til å være en reduksjon i tarmmikrobiotia-mangfoldet. Sannsynligvis reflekterer det det selektive trykket av substratbegrensningene i melk, og ved 1 uke er tarm-mikrobioten allerede svært lik den i en måned gammel baby. Spedbarn utvikler seg i løpet av de første 6 månedene under dette selektive trykket av melk som danner tarm-mikrobielle samfunn, hvis metabolitter fremmer perifer regulatorisk T-cellegenerering.

Bakterielle molekyler induserer også slimhinneassosiert lymfoidvev i tarmene og former den tarm-cellemedierte immuniteten. På den måten gir antigen-drevet priming / aktivering, polarisering og ekspansjon av naive T-celler, Th1 og / eller Th17 effektorceller, som kommer inn i systemisk sirkulasjon og tilbake til tarmkanalen for å hjelpe til med å drepe invaderende patogener.

Studier viser at ulike endringer som reduserer overføring og tidlig kolonisering av humane bakterier fører til redusert antall Th17-celler i tynntarmen. Miljøfaktorer kan også påvirke mikrobiotaen, slik som antall søsken (babyer med søsken har økt mengde Bifidobacterium catenulatum) og kjønn (jenter har høyere nivå B. fragilis og Lactobacillus spp. enn gutter). Studier tyder også på at lengre varighet av amming er forbundet med redusert risiko for overvekt.

I tykktarmen kan bakterier enten kolonisere den epitele slimhinnen eller leve frie i væske. Etter utelukkende amming begynner tannkjøttet og barnets tarm å modnes for å håndtere fast føde og bringer inn nye substrater gjennom mat. Disse stoffene endrer forholdene i tykktarmen, påvirker bakteriepopulasjoner med relevante metabolske aktiviteter og det mikrobielle mangfoldet i tarmene øker jevnt og trutt til barnet er minst 3 år. Denne økningen i mangfold/diversitet kan gjenspeile det økte kjemiske mangfoldet i en kompleks diett og tarmens immun-modning.

Den faste føden har komponenter som motstår intestinal fordøyelse, som for eksempel noen stivelser og polysakkarider av vegetabilsk opprinnelse, som fermenteres av bakterier i tykktarmen. Produktene av denne fermenteringsprosessen, kortkjedede fettsyrer, har modulerende roller i vertsmetabolismen og immuniteten. Den kortkjeda fettsyren Butyrat har gunstige effekter, er energikilde for kolon epitelet, opprettholder epitelets integritet i tarmen (hindrer «lekk tarm»). En annen kortkjeda fettsyre, Propionat, forsterker også immunforsvaret. Butyrat og acetat regulerer også metthet.

Moderne forstyrrelser av mikrobiota – og moderne sykdommer

Industrielle urbane samfunn har dramatisk forandret menneskelig livsstil i forhold til tradisjonelle samfunn, og verden blir stadig mer urban. Endringene er komplekse, inkludert boliger, byer, hvor tett vi bor, teknologisk isolering av hus fra miljøet, ventilasjon, kosthold, klær, trening, personlig pleieprodukter og medisiner. Den senere tiden har flere og flere immunologer også pekt på miljøgifter som en svært viktig faktor – og mange mener at den miljøkatastrofen som er i ferd med å utvikle seg i verden også påvirker helsa til mennesker og dyr i svært stor grad. Du kan lese mer om hva forskerne mener om dette her.

Å forstå hvilke endringer som skjer ved urbanisering krever en tverrfaglig tilnærming, og er viktig fordi plutselige miljøforandringer kan føre til feiltilpasninger. Urbanisering er faktisk forbundet med økte risikoer for immun- og metabolske sykdommer, inkludert fedme, adferdslidelser, IBD og astma, som alle har økt de siste tiårene.

En rekke studier har også vist redusert tarmmikrobiota-mangfold, eller såkalt diversitet. Selv om human genetikk påvirker vertsutvikling så vel som strukturen av mikrobiotaen, er effekten av miljøfaktorer på mikrobiota kjent for å være betydelig.

Faktorer som betydelig svekker overføring og kolonisering av bakterier tidlig i livet, er det rikelig av i det moderne samfunnet, og vi har lært av økologiske studier at sammensatte effekter eller fjerning av høyt konkurrerende populasjoner reduserer mangfold. Faktorer som påvirker mikrobiome egenskaper i høyinntektsland kan inkludere prenatal og postnatal antibiotika eksponering, antimikrobielle stoffer i maten, tannkrem, såper og kanskje til og med forbruk av klor-vann, miljøgifter og mye mye mer.

Man ser nå en rekke sammenhenger mellom økt sykdomsrisiko og mikrobiota. Blant annet er overvektsrisiko epidemiologisk forbundet med fødsel med keisersnitt og tidlig antibiotisk eksponering.

Mikrobiotafunksjoner i tidliglivet vil trolig være sentrale for å forstå etnologien til kroniske immuntilstander i bysamfunn og hvor potensialet for deres forebygging er. I tarmen henger redusert mikrobiota mangfoldighet sammen med reduksjon i elastisitet – som påvirker kapasiteten til å gjenopprette etter forstyrrelser – og derfor motstandskraft mot patogener.

I rene urbane omgivelser, hvor sanitet og vaksiner reduserer kolonisering av patogener, kan reduksjon i motstand kanskje ikke være så viktig som det var som for våre forfedres menneskelige samfunn utsatt for smittsomme elementer. Men med de sammensatte virkningene av forstyrrelser som utøves av den antimikrobielle praksis i det moderne liv, kan tap av motstandskraft være viktig. Videre er det nødvendig med mye forskning for å forstå rollen til tarmmikrobiota i vaksine- og immuniseringseffektivitet, tidspunktet for vaksiner som leveres til spedbarn og barn og virkningen av ikke bare antibiotika, men andre stoffer på mikrobiell struktur.

Mangel på mikrobiotaksponering ved fødselen, som skjer ved keisersnitt, fører til endringer i mikrobiota hos babyer og i fettsyre og galle syre metabolisme. Flaskeforing av brystmelk kan også ha effekter. Kjøling eller frysing – tining og oppvarming av brystmelk, og redusert kontakt mellom mødre og babyer. Hvordan dette kan påvirke mikrobiell overføring er ikke godt nok studert. Redusert hud til hud og munn-brystkontakt mellom babyer og mødre, omfattende bading av nyfødte og andre sykehusintervensjoner og et bygget miljø isolert fra det naturlige miljøet, kan også alle telle med og være kumulative i sine effekter.

Dette er langt fra første gang ledende forskere viser sammenheng mellom redusert diversitet/mangfold i mikrobiotaen og den økende veksten av immunologiske tilstander. Du kan her lese vår store samleartikkel hvor verdens ledende forskningsmiljøer finner avgjørende svar i maten og tarm-mikrobene til flere jeger-samler befolkninger som ikke får de «vestlige» kroniske, metabolske og autoimmune helseplagene. Les artikkelen her.

Mulige intervensjoner og terapier

Intervensjonene inkluderer viktige faktorer som f eks eksponering for vaginale væsker og hud til hudkontakt, kosttilskudd med probiotika, proteiner, karbohydrater i grønnsaker og mer. Faktorer som kan bli påvirket inkluderer mikrobiotisk utvikling, bakteriofagpopulasjoner under utvikling, spedbarnsvekst, urinmetabolitter, immunprofiler, forekomst av infeksjoner, utvikling av kolikk, cøliaki, søvn, nevroutvikling og mer.

Årsakstudier er vanskelige hos mennesker, og involverer vanligvis langvarige randomiserte kliniske studier, som er dyre, og i USA krever det typisk en godkjenning fra New Drug (IND) fra Food and Drug Administration (FDA), som legger til store kostnader, kompleksitet og tid til studiene.

Medisiner er en av de store menneskelige oppfinnelsene, og dens livreddende evne har vært viktig. Medisinske inngrep som vaksiner, antibiotika og kirurgi har bidratt dramatisk til å forbedre levealderen. For eksempel behandler antibiotika store epidemier inkludert diarésykdom og lungebetennelse.

Men disse inngrepene kommer imidlertid med kostnader som har blitt undervurdert, med overforbruk som følge av dette. Slike kostnader er bare berettiget når intervensjonen er nødvendig, skriver forskerne.

Mulig intervensjoner ved morsmelkerstatning.

Forskning på prebiotiske og probiotiske funksjoner i human morsmelk kan gi en viktig informasjonsbase til å designe synbiotiske formler som respekterer utviklingsbiologien til barnet, for å drive en sunn spedbarnstarm. Vi er langt fra å være der, men innsatsen har startet med danske forskere som tilsetter morsmelkerstatning med n-acetyl-D-neuronsyre. Men selvfølgelig er morsmelk langt mer enn det og inneholder glykaner, hormoner og antistoffer . En studie viser et nytt synbiotisk preparat av en Lactobacillus plantarum og fructooligosaccharid resulterte i en reduksjon av neonatal sepsis hos indiske nyfødte i landdistrikter. Forståelse av koevolusjon med melkeglykaner, immunsystemet og tarmbakterier i barndomen kan være avgjørende for å forbedre menneskers helse hos spedbarn.

Hva er et sunt mikrobiom?

Enkeltpersoner er svært ulike i det taksonomiske innholdet av mikrobiota, og til og med i den samme personen over tid kan det være dramatisk forskjellig fra sin egen tidligere representasjon. Funksjonell redundans gjør karakteriseringen av den sunne mikrobiomet ekstremt komplekst, fordi forskjellige taksonomiske profiler kan føre til økosystemer med lignende oppførsel.

Det er også uklart om «normal» mikrobiotaprofil i en menneskelig befolkning er det samme som sunn, fordi helseoptimal kan være kontekstavhengig både hos en befolkning og på individnivå. Er det gjennomsnittlige mikrobiomet av slanke 20-åringer, hvorav halvparten vil bli kronisk syke 70-åringer, virkelig sunn?

Forskerne understreker at det fortsatt gjenstår mye før man fullt ut forstår sammenhengen mellom mikrobiomet og helsa vår. Studier har for eksempel vist at innvandrere fra utviklingsland mister mikrobielt mangfold over generasjoner hvor de da de gradvis utvikler vestlig livsstil og sykdommer.

Forskerne forstår nå at i økosystemer som tarmen er omfanget av mangfold/diversitet en klar indikator for helse.

Du møter blant andre lege Tor-Egil Skogli og daglig leder Anders Krokfoss.

Inngangen til våre tjenester 

På inntaksmøte får du kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Startpunktet for våre tjenester kan du booke her.

God helse som en ferdighet – ikke som en skjebne.

Inflammatoriske og autoimmune sykdommer øker dramatisk og mange av verdens ledende forskere mener vi nå står midt oppe i en katastrofal epidemi. Forskerne er nå enige om at det er en rekke miljøfaktorer som står bak denne dramatiske utviklingen – og at man potensielt kan stoppe utviklingen eller reversere den. Les hva forskerne mener i vår omfattende artikkel her.

Vi i Funksjonellmedisinsk Institutt har gjennom mange år og tusenvis av kunder erfart at kunnskap om kroppen, kosthold og helse potensielt kan være avgjørende for at man kan ta ansvar for sin egen helse – og dermed ha muligheten til å optimalisere helsa. Du kan lese alt om oss her.

På lik linje med Cleveland Clinic i USA, som et av verdens ledende sykehus og helseinstitusjoner, så mener vi at kombinasjonen av undervisning om kroppen, mat og helse sammen med muligheten til personlig oppfølging av leger og helsepersonell – kan potensielt være avgjørende for en optimal helseforbederingsprosess. Faktisk har Cleveland Clinic nylig uttalt at det ser ut som gruppeopfølging faktisk gir bedre resultater enn individuell oppfølging

Flere av de mest prestisjefylte sykehusene i verden, som de to som er ranket som nummer en og to i USA, Mayo klinikkenog Cleveland klinikken og nå også nummer 3 rangerte Johns Hopkins utvikler egne sentre for Funksjonell medisin og persontilpasset medisin – og opplever en enorm etterspørsel fra mennesker over hele verden. Vi står nå foran et paradigmeskift i moderne helsetjenester, mener European Science Foundation (ESF), og Norske Helsedirektoratet. Fra «one-size-fits-all» til Persontilpasset medisin. Les mer om fremtidens helsevesen her.

Fremtidens helsevesen – nå.

Kjernen i hele vår virksomhet er Helseforbedringsprogrammet. For å gi deg best utbytte får du i Helseforbedringsprogrammet undervisning i gruppe kombinert med muligheten til å få individuell oppfølging av våre tilknyttede leger og helsecoacher som driver egen praksis i våre lokaler. Du vil også kunne dra nytte av vår egenutviklede digitale helseforbedringsplatform. Les mer om Helseforbedringsprogrammet her.

Hvordan delta i et av programmene

Inngangen til hele vårt tilbud er å gjennomføre et inntaksmøte hvor du får kunnskap om Funksjonellmedisin og hele vårt omfattende tilbud. Der får du et godt grunnlag for å avgjøre hvilket av våre tilbud som eventuelt passer for deg. Vi mener det er viktig at du får grundig informasjon om vårt tilbud før du velger. Det kan du booke her.

Forskning og kunnskap

Vi mener at kunnskap om kroppen, helse og kosthold potensielt kan være avgjørende for å optimalisere helsa. Vi integrerer ny kunnskap og forskning fortløpende i våre programmer. Og vi publiserer og videreformidler flere ganger hver uke gjennom hele året ny interessant forskning som er bredt publisert internasjonalt, samt selvsagt henvisninger til orginalartiklene og studiene. Vi publiserer artikler som på ulike måter er relevante for oss og våre kunder. Men vi minner om at selv om vi mener ny kunnskap er interessant både for oss og våre kunder – vil vi ikke av den grunn alene integrere den i våre programmer. Du kan lese våre mange artikler her.

Få ny forskning, kunnskap og info i nyhetsbrev fra Funksjonellmedisinsk Institutt AS på mail – meld deg på gratis her.

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? 

BLI KONTAKTET PÅ TELEFON FOR GRATIS VEILEDNING.